Historisk lite flertall for ny EU-kommisjon
EU-parlamentet gir tommel opp for forslaget til ny EU-kommisjon. Men flertallet ble historisk knapt.
Politikk: 370 stemte for, mens 282 stemte imot i en avstemning om den nye EU-kommisjonen i EU-parlamentet onsdag. 36 avholdt seg fra å stemme.
Det er det knappeste flertallet noen gang bak en ny kommisjon – og bare ni stemmer over det påkrevde flertallet på 361 stemmer.
Men nå kan de 26 kommissærene under ledelse av kommisjonspresident Ursula von der Leyen starte arbeidet 1. desember.
Mindre partigrupper, som ytre høyre-gruppene Patrioter for Europa (PfE) og Europa av uavhengige stater (ESN) og venstregruppa The Left vendte derimot tommelen ned for den nye kommisjonen.
Det skyldes ikke minst opptakten til avstemningen, som ble preget av politisk spill og hestehandler bak lukkede dører.
Vanligvis bruker parlamentet denne makten til å la hoder rulle, det vil si ikke godkjenne en eller flere kommissærkandidater.
Godkjenningsprosessen består blant annet av en tre timer lang høring i EU-parlamentet, der både kommissærenes faglige dyktighet og personlige egnethet granskes med lupe.
Kommissærene skal verken representere landet sitt eller noe politisk parti, men være lojale mot kommisjonen.
I over en uke ble sju kommissærer holdt som «gisler», uten å vite om de ville bli godkjent eller ei, i en neglebitersk kamp mellom partigruppene som tradisjonelt har utgjort det proeuropeiske flertallet i parlamentet.
Enden på visa var at alle kommissærene ble godkjent – for første gang i dette årtusenet.
Prosessen har ført til stor misnøye i enkelte partigrupper.
– En vits, kommenterte en parlamentariker fra ytre høyre-gruppa ESN under debatten i forkant av avstemningen onsdag.
Avgjørelsen var ventet etter at partigruppene i sentrum av parlamentet, høyreliberale EPP, sosialdemokratiske S&D og liberale Renew, som til sammen har flertall, gjorde en avtale på bakrommet i forrige uke.
Alle nye EU-kommissærer må godkjennes av EU-parlamentet. Dette er et av de sjeldne øyeblikkene der parlamentet faktisk har makt over kommisjonen, noe som skjer hvert femte år.
Likevel utviklet prosessen seg til et partipolitisk spill, der de ulike partigruppene truet med å «ta» en av de andre gruppenes kandidater dersom en av deres skulle ryke.
