Våpenhvileavtalen mellom Israel og Hizbollah har trådt i kraft

Politikk: Avtalen trådte i kraft klokken 4 natt til onsdag (klokken 3 norsk tid). En times tid tidligere gjennomførte Israel det siste luftangrepet mot Beirut.

Tidligere på natten kom det også meldinger om at Israel hadde angrepet grenseoverganger mellom Libanon og Syria, mens Hizbollah sendte ut en uttalelse om at militsen hadde sendt droner mot militære mål i og rundt den israelske storbyen Tel Aviv, også det før avtalen trådte i kraft.

Hizbollah hevdet også å ha skutt raketter mot Even Menachem i Nord-Israel like før våpenhvilen trådte i kraft, og at det ble gjort til støtte for palestinerne på Gazastripen.

– Jeg gleder meg til å dra hjem, sa en fembarnsfar som har vært innlosjert på et mottakssenter i den libanesiske hovedstaden, til det tyske nyhetsbyrået DPA.

– Jeg kan ikke tro at denne grusomme krigen snart er over, sa en kvinne som på samme sted og som hadde måttet forlate sitt eget hjem på grunn av angrepene under krigen.

De to er blant de rundt 900.000 libaneserne, ifølge FN-tall, som er drevet på flukt i sitt eget land på grunn av kamphandlinger.

Da avtalen trådte i kraft la flere titalls biler på vei fra havnebyen Saida sør for Beirut, med kurs for det sørlige Libanon. Strømmen av biler tyder på at folk som har vært drevet på flukt fra hjemmene sine sør i landet, nå har begynt å dra hjem, melder Reuters.

– Jeg snakket nettopp med statsministrene fra Israel og Libanon og jeg er glad for å kunne meddele at regjeringene deres har godtatt USAs forslag om å avslutte den ødeleggende konflikten mellom Israel og Hizbollah, sa den amerikanske presidenten.

For Biden, som takket Frankrikes president Emmanuel Macron for Frankrikes deltakelse i meklingsarbeidet, er avtalen en sjelden vitamininnsprøyting idet han nærmer seg utflyttingsdato fra Det hvite hus.

– President Trump har korrekt antatt at aktører i regionen ville komme til å ta nærme seg fred som følge av den historiske seieren hans, og det er akkurat det vi nå ser skje, står det i en uttalelse fra Trumps overgangsteam.

Biden sier at avtalen er en ny start for Libanon, men at den også kan føre til bredere fred i Midtøsten.

Statsminister Benjamin Netanyahu sammenkalte tirsdag det israelske sikkerhetskabinettet form å ta stilling til et forslag om våpenhvile utarbeidet av USA og Frankrike.

Ni av de ti medlemmene i sikkerhetskabinettet vendte tommelen opp, mens Israels sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir stemte imot å godta en våpenhvile.

Netanyahu understreket at det kun er snakk om våpenhvile med Hizbollah-militsen i Libanon og ikke med Hamas på Gazastripen.

– Vi har satt Hizbollah flere tiår tilbake, hevdet Netanyahu.

– Dersom Hizbollah forsøker å angripe oss, dersom de ruster opp igjen, dersom de på nytt bygger opp infrastruktur nær grensen, så kommer vi til å angripe dem, la han til.

Våpenhvilen med Hizbollah vil for øvrig gjøre Israel bedre i stand til å fokusere på trusselen fra Iran, understreket Netanyahu.

Hizbollah-militsen skal samtidig trekke seg bort fra grensen mot Israel og flytte sine tunge våpen nord for Litani-elven.

Avtalen er dermed i tråd med en resolusjon som FNs sikkerhetsråd vedtok i 2006 og som fikk slutt på den daværende krigen mellom Israel og Hizbollah. FN-resolusjonen er imidlertid ikke etterlevd i årene siden.

Våpenhvileavtalen det nå er oppnådd enighet om fastsetter at det kun er den libanesiske regjeringshæren og FNs fredsbevarende Unifil-styrke som heretter skal patruljere grenseområdet mot Israel.

Israel har siden svart med luftangrep mot Hizbollah i Libanon og trappet opp bombingen og sendte bakkestyrker inn i Sør-Libanon i september. En rekke landsbyer er siden rasert, og Israel har også gjennomført massive luftangrep mot Beirut og byer som Tyr og Baalbek.

Ifølge helsedepartementet i Libanon er over 3800 mennesker drept og nærmere 16.000 er såret i israelske angrep siden oktober i fjor, de fleste i løpet av de to siste månedene.

Hizbollah har ikke deltatt i noen direkte samtaler rundt avtalen. Det er den libanesiske nasjonalforsamlingens president Nabih Berri som har meklet på vegne av Hizbollah.

Hizbollah selv hadde natt til onsdag ennå ikke kommentert våpenhvileavtalen.

Men tidlig onsdag morgen sendte Irans utenriksdepartement ut en uttalelse der det het at Teheran ønsker velkommen «slutten på Israels aggresjon» i Libanon.

Netanyahu understreket i talen sin tirsdag kveld at det kun er snakk om våpenhvile med Hizbollah-militsen i Libanon og ikke med Hamas på Gazastripen.

Ifølge Biden vekker våpenhvilen nytt håp om en våpenhvile mellom Israel og Hamas.

Hamas har nå et valg, sa han tirsdag, og opplyste at USA i samarbeid med Qatar i løpet av de kommende dagene vil gjøre et nytt forsøk på å forhandle fram en våpenhvile også for Gaza.

– Folk i Gaza har vært gjennom et helvete og fortjener at kampene tar slutt, sa Biden, som gjentok kravet om at Hamas må løslate de gjenværende israelske gislene.

Også Macron har håp om at Gaza kan bli neste steg på veien.

Han la til at avtalen «viser at det bare er politisk mot som kan gi alle i Midtøsten varig fred og stabilitet».

Flere andre ledere ser også på avtalen som oppløftende, blant dem EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen.

Våpenhvilen er først og fremst en velkommen nyhet for det libanesiske og israelske folket som er påvirket av kamphandlingene, skriver von der Leyen på X.

– Libanon vil ha en mulighet til å styrke den interne sikkerheten og stabiliteten takket være Hizbollahs reduserte innflytelse, fortsetter hun.

FNs generalsekretær António Guterres ønsker avtalen velkommen og sier han håper den kan få slutt på volden, ødeleggelsen og lidelsene til befolkningen i Israel og Libanon.

FN-sjefen oppfordrer samtidig begge parter til å respektere fullt ut og raskt implementere alle forpliktelsene i avtalen.

– Den er avgjørende for å gi barn og familiene deres kan få den sårt tiltrengte tryggheten de trenger, sier Moorehead.

– Nå er det også akutt behov for livreddende humanitær hjelp og støtte, slik at de og familiene deres kan bygge opp livene sine igjen. Vi trenger også en varig våpenhvile i Gaza, der en hel generasjon barn fortsetter å bære byrden av konflikten mens verden ser på, sier hun.

– En varig fred i hele regionen er den eneste måten å beskytte barn mot lidelse, sikre at de får livsviktig hjelp, og hindre at konflikten eskalerer ytterligere i hele regionen, fortsetter Moorehead.

Rett før våpenhvilen trådte i kraft, var det stille i luftrommet over Beirut.

– Jeg har noen gode nyheter å melde om fra Midtøsten, sa USAs president Joe Biden i en tale i rosehagen utenfor Det hvite hus tirsdag.

20. januar overtar Donald Trump makten. Hans overgangsteam antyder overfor det franske nyhetsbyrået AFP at våpenhvileavtalen viser at Iran-støttede grupper som Hizbollah «åpenbart ser klokken telle ned» mot Trumps presidentskap.

Etter sikkerhetskabinettets møte holdt Netanyahu en TV-tale der han redegjorde om beslutningen.

Ifølge våpenhvilen skal israelske styrker innen 60 dager trekkes helt ut av Sør-Libanon.

Hizbollah innledet sporadiske rakettangrep mot israelske mål i oktober i fjor og i solidaritet med palestinerne på Gazastripen. Det skjedde etter at Hamas først hadde gått til angrep mot Israel 7. oktober.

USA er Israels viktigste allierte og militære støttespiller. Netanyahu takket tirsdag Biden for presidentens arbeid med å få i stand våpenhvileavtalen.

USA og Frankrike skal sikre at avtalen implementeres fullt ut, sa Biden tirsdag. Netanyahu sa i sin tale at avtalen gir rom for full handlefrihet for israelske styrker, dersom Hizbollah skulle angripe.

– Denne avtalen bør åpne veien for en lenge etterlengtet våpenhvile med tanke på de enorme lidelsene som Gazas befolkning opplever, sa Macron i en video på X sent tirsdag kveld.

Redd Barnas landdirektør i Libanon, Jennifer Moorehead, sier at organisasjonen er dypt lettet nå som våpenhvilen er inngått.

(©NTB)