Zelenskyj trekker Ukraina fra FNs minekonvensjon

Politikk: Ukraina er et av over 160 land som har undertegnet den såkalte Ottawa-konvensjonen som forbyr all produksjon, lagring og bruk av antipersonellminer.

Estland, Latvia og Litauen opplyste i helgen at de formelt har orientert FN om at de trekker seg fra konvensjonen, og det samme har de folkevalgte i Polen og Finland besluttet å gjøre.

Ukraina trekker seg også fra minekonvensjonen, melder det ukrainske nyhetsbyrået RBC, som opplyser at Volodymyr Zelenskyj undertegnet en presidentordre om dette søndag.

– Selv om disse landene står overfor sikkerhetspolitiske utfordringer, er dette våpen som ikke har noen plass i moderne krigføring, sa han.

– Landminer hindrer gjenoppbygging, fortsetter å drepe og lemleste mange år etter at krigene er slutt, ødelegger matjord, gjør skoleveien utrygg og gjør store landområder ubrukelige. Det er derfor vi må opprettholde internasjonale regler og forpliktelser for krigføring, også når sikkerhetssituasjonen forverres, slo Eide fast.

USA har i likhet med Russland ikke undertegnet konvensjonen, og tidligere president Joe Biden høstet skarp internasjonal kritikk da han i fjor gikk med på å forsyne Ukraina med miner.

– En forferdelig avgjørelse, lød dommen fra Den internasjonale kampanjen mot landminer (ICBL), som fikk Nobels fredspris i 1997.

– Svært problematisk, konstaterte Eide den gang.

Da de tre baltiske landene tidligere i år kunngjorde at de aktet å trekke seg fra konvensjonen, utløste det kritikk fra flere, blant dem utenriksminister Espen Barth Eide (Ap)

Ukraina ble tidlig i krigen anklaget for bruk av antipersonellminer, til tross for at landet har undertegnet FNs minekonvensjon som forbyr dette.