Zelenskyj med nye bønner om våpenhjelp på Ramstein-møte
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj stilte fysisk på Ramstein-gruppens møte fredag. Han ber om ytterligere våpenhjelp mens russerne er på offensiven i Øst-Ukraina.
Politikk: Gruppen består av over 50 land – blant annet USA og alle Nato-landene – som samordner sin militære støtte til Ukraina og har fått navn etter den amerikanske flybasen i Tyskland der møtene holdes.
Fredag ettermiddag skal Zelenskyj møte Tysklands statsminister Olaf Scholz, før turen går videre til Italia.
Det var første gang Zelenskyj møtte opp fysisk i forumet.
– Vi trenger flere våpen for å drive russiske styrker ut av vårt territorium, sa Zelenskyj fredag. Han la til at han mener dette vil presse Russland til å slutte fred.
– Vi må gjøre slik at russiske byer og til og med russiske soldater tenker over hva de trenger: Fred eller Putin, sa Zelenskyj videre ifølge AP.
Videre oppfordret han støttespillerne til å følge opp tidligere løfter.
– Antall luftforsvarssystemer som ikke har blitt levert, er betydelig, sa Zelenskyj. Han gjentok også bønnen om å få angripe mål i Russland.
Anonyme tjenestepersoner sier til AFP at pakken ventes å inneholde ammunisjon til rakettsystemet Himars, artillerigranater og våpen til bruk mot stridsvogner og fly.
Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius har lovet tolv selvdrevne haubitser. Ifølge Pistorius kommer de tolv haubitsene til å komme rett fra industrien, og ikke fra Tysklands militære våpenlager.
Russlands president Vladimir Putin sa torsdag at å kapre områdene øst i Ukraina er hans «hovedmål» med konflikten.
Putin sa videre at den overraskende ukrainske offensiven i Kursk ikke har bidratt til å hemme russiske styrker i Donbas, som består av de to ukrainske regionene Luhansk og Donetsk.
– Fienden svekket seg i viktige områder, vår hær har akselerert sine offensive operasjoner, sa Putin.
Ukraina hevdet fredag å ha tatt tilbake deler av småbyen Niu-York øst i landet, den første seieren i den delen av fronten for ukrainerne på månedsvis.
– Takket være høy moral, mot og profesjonaliteten til brigadens medlemmer greide Azov å stabilisere situasjonen og gjenerobre deler av Niu-York, skriver Azovbrigaden i sosiale medier.
Men den framtidige støtten er uviss før presidentvalget i november, der mer russiskvennlige Donald Trump kan bli seierherre.
I tillegg har den tyske regjeringen, Ukrainas nest største støttespiller, blitt presset innenriks for militærstøtten. Den har blitt sentral i en langvarig klinsj om neste års statsbudsjett.
Frankrike, en annen av de fremste bidragsyterne til ukrainernes, har også vært i politisk krise i nesten to måneder, før president Emmanuel Macron denne uka omsider utpekte en ny statsminister.
Zelenskyj har gjentatte ganger bedt sine vestlige allierte om mer våpen og tillatelse til å bruke langtrekkende våpen mot mål dypt inne i Russland.
USAs forsvarsminister Lloyd Austin er vertskap for møtet, og han kunngjorde fredag at amerikanerne vil gi mer enn 250 millioner dollar i ytterligere militærstøtte til Ukraina. Pakken vil ha innhold som kan oppfylle «Ukrainas voksende behov», sa Austin.
Møtet skjer mens russiske styrker er på frammarsj i Donbas øst i Ukraina, og mens ukrainerne fører en offensiv i den russiske grenseregionen Kursk.
USA har vært Ukrainas suverent største støttespiller, med bidrag for mer enn 56 milliarder dollar, nesten 600 milliarder kroner.