Ytre høyres medvind kan tilta i det nederlandske valget

Politikk: Høyrepopulistiske og nasjonalistiske partier topper meningsmålingene også i Storbritannia, Frankrike og Tyskland. PVV ble størst i det nederlandske valget i 2023.

62-åringen dannet regjering i 2023, men de andre partiene i koalisjonen ville ikke gjøre ham til statsminister. Regjeringen kollapset i juni fordi de andre partiene ikke ville gå med på Wilders’ innvandringstiltak.

Denne uka kommer en ny pekepinn på velgernes appetitt for Wilders’ politikk. Allerede sitter høyrepopulistiske partier ved makten i sju av de 27 medlemslandene i EU.

– Det kommer løfter om alle slags ting som etter min mening er fullstendig umulige. Og det betyr at jeg fortsatt ikke vet hvem jeg skal stemme på, sier den 62 år gamle maleren Jack Veerman til Reuters. Han bor i Volendam, en by der Wilders har stått sterkt.

Den første regjeringen til Wilders blir imidlertid ansett som en flopp. Den leverte ikke på løftet om å innføre Europas strenge innvandringsregler, og den har heller ikke løst boligmangelen i landet eller løst en krangel om nitrogenutslipp som har bremset byggearbeid og skapt sinne blant landets bønder.

Den økonomiske veksten nærmer seg null, mens ledigheten er på vei opp. De fleste velgerne mener at landet går i feil retning, ifølge landets institutt for sosial forskning.

– Folk synes politikerne får til for lite og stort sett er opptatt med seg selv, het det i en uttalelse derfra forrige uke.

Bontenbal har utelukket å samarbeide med Wilders, noe som skaper et dilemma for høyreorienterte velgere. Selv om Wilders både skulle få flest stemmer og flest seter i nasjonalforsamlingen, vil han trolig ikke bli med i regjeringen, ifølge valgekspert og politikkprofessor Henk van der Kolk ved universitet i Amsterdam.

Venstresiden vil heller ikke jobbe med Wilders, noe som kan bety at enkelte av støttespillerne hans stemmer taktisk på andre konservative partier.

På andreplass på målingene er sammensetningen GroenLinks – PvdA (GL/PvdA), som består av De grønne og det nederlandske arbeiderpartiet. Lederen er EU-kommisjonens tidligere visepresident Frans Timmermans, og mange venter at enten han eller Bontenbal blir Nederlands nye statsminister.

Han mener Nederland bør avvise alle søknader om politisk asyl og bruke militæret til å vokte grensa om nødvendig.

De andre partiene har tatt opp i seg motstanden mot innvandring, særlig fra ikke-vestlige land, og forsøker å vinne velgere med løsninger de sier er realistiske.

Kristendemokratiske CDA tar til orde for raskere avvisning av asylsøknader, mens Timmermans vil ha en EU-koordinert tilnærming.

En sak som for velgerne anses som enda viktigere, er boligkrisen i landet. Nederlands 18 millioner innbyggere er 400.000 boliger i manko, ifølge landets statistikkbyrå.

Wilders har forsøkt å koble problemet til innvandring og tatt til orde for at nederlandske borgere bør få førsterett på boliger. CDA vil kutte reguleringer som bremser byggearbeidet, mens GL/PvdA vil investere mer i sosial boligbygging.

Mer blir klarere gjennom natta. Etter at resultatet er klart, venter trolig det som ofte blir langvarige regjeringsforhandlinger. Det er vanlig at de varer i flere måneder.

Denne gangen har flere av de ledende partiene allerede utelukket å samarbeide, og det politiske landskapet er fragmentert.

Slår målingene til, har ikke Wilders noen gode veier til flertall, og det blir partiet som slår ham eller kommer på andreplass, som får initiativet.

Også da er det skjær i sjøen, da konservative VVD, partiet til Nato-sjef Mark Rutte, har utelukket å gå i regjering med GL/PvdA.

Det er ingen grense for hvor lenge regjeringsforhandlingene kan pågå, og de siste tre forsøkene har tatt mer enn sju måneder. Ruttes siste koalisjon satte rekord med 299 dager med forhandlinger fra valget i mars 2021 fram til regjeringsdannelsen i januar 2022.

Valgene i Nederland har blitt stadig mer uforutsigbare, og tilliten til regjeringen er lav. Mange er stadig usikre på hvilke av de 27 partiene og 1166 kandidatene de skal stemme på.

Frihetspartiet leder på målingene, men noe av forspranget har blitt spist opp av kristendemokratiske CDA. Partiets nye leder Henri Bontenbal driver valgkamp på stabilitet og tradisjonelle verdier, og analytikere mener hans framgang er resultatet av det han har beskrevet som «to år med kaos» siden valget i 2023.

Wilders er mest kjent for sine anti-islam-standpunkter. Han har kalt islam og innvandring en eksistensiell trussel mot friheten i Nederland. Som følge av det, har han levd under strenge sikkerhetstiltak i 21 år på grunn av drapstrusler.

Valglokalene åpner onsdag morgen og stenger klokka 21. Like etter kommer en valgdagsmåling med antydning om resultatet.

(©NTB)