WMO: Ozonhullet krympet i fjor takket være tiltak over mange år

Natur og miljø: Hullet er mindre enn i perioden 2020–2023 og også mindre enn gjennomsnittet for perioden mellom 1990 og 2020, opplyser WMO tirsdag.

Ifølge WMO skyldes dette delvis naturlige atmosfæriske fenomener som fører til årlige svingninger. Men den avgjørende faktoren er ifølge WMO reduksjonen i bruk av stoffer som reduserer ozonlaget, og som tidligere ble brukt i spraybokser, kjølevæske, brannslukningsapparater og en lang rekke andre produkter.

FNs generalsekretær António Guterres mener framgangen viser hva verdens land kan få til når de samarbeider og lytter til vitenskapen.

– Wien-konvensjonen og Montreal-protokollen ble en milepæl for multilateralt samarbeid. I dag er ozonlaget i ferd med å leges. Denne bragden minner oss om at når nasjoner lytter til vitenskapens advarsler, er fremgang mulig, sier han.

Uttalelsen ble gitt i forbindelse med at FN markerer den internasjonale dagen for bevaring av ozonlaget 16. september.

– Det har resultert i at ozonlaget ligger an til å være tilbake på 1980-nivå innen midten av dette århundret, skriver WMO.

I en analyse fra 2022 anslås det at en full tilbakestilling kan oppnås over Arktis innen 2045 og over Antarktis innen 2066.

Ozonlaget befinner seg 10–50 kilometer over jordoverflaten og beskytter jorden mot ultrafiolette stråler. De kan gi hudkreft og generelt ødelegge mye liv på jorden.

– Den samlede målingen for 2024 viste at ozonlaget har nådd det høyeste nivået siden 1980, sier ozonforskeren Helge Jønch-Sørensen til nyhetsbyrået Ritzau.

Han understreker at hvis ozonlaget hadde blitt borte, ville det fått katastrofale følger over hele verden.

– Det ville gi skader på hud og øyne. Plante- og dyrelivet ville heller ikke kunne overleve slik vi kjenner det i dag, sier den danske klimaforskeren.

Ozonhullet over Antarktis ble oppdaget i 1985. Samme år ble Wien-konvensjonen vedtatt. Bare to år senere ble verdens land enige om Montreal-protokollen, en avtale der FNs medlemsland forpliktet seg til å redusere utslipp som er skadelige for ozonlaget.

Ifølge WMO har tiltakene som er iverksatt som følge av Montrealprotokollen ført til at over 99 prosent av ozonnedbrytende stoffer – deriblant klorfluorkarboner (KFK) – er faset ut.

Målinger gjort av Danmarks Meteorologiske Institut (DMI) viser at ozonlaget over Arktis i fjor var på sitt tykkeste siden 1980.

(©NTB)