Vil slå ut Russland med billige våpen – leter etter investorer

Krig og konflikter: Da krigen brøt ut i Ukraina for to år siden, vurderte Anton Skrypnyk fra Lviv seriøst å verve seg til fronten. Men som trebarnsfar hadde han et valg. I stedet for å bli soldat valgte IT-gründeren, med flere vellykkede etableringer bak seg, ta ledelsen i en bedrift som satset på droner og fjernstyrte farkoster, med eller uten våpen, i luften, på vannet og på bakken.

Nå er selskapet ett av mange små bedrifter som utvikler nye våpen, som fortløpende settes inn i kampene mot russerne.

– Vi bruker tilgjengelige sivile deler og forandrer dem slik at de kan brukes ved fronten. Mye er kinesisk. De er fjernstyrte og kan påføre skade eller hjelpe våre egne styrker, sier Skrypnyk, som bærer en T-skjorte med påskriften «Death from above» og er illustrert av flygende droner.

IT-gründeren har besøkt Oslo, København og Helsingfors sammen med landsmannen Anton Verkhovodov denne uken. Som partner i investeringsselskapet D3 er Verkhovodov ute etter løsninger for å få risikovillig kapital fra Vesten plassert i ukrainske oppstartsbedrifter innen forsvarssektoren.

På grunn av krigen har den ukrainske staten lagt et lokk på bedriftene som hindrer dem i å legge på prisene mer enn 25 prosent over materialkostnadene. Det begrenser utviklingen av nye våpen. Samtidig er mange utenlandske institusjonelle investorer forhindret fra å støtte dem fordi de lager våpen og fordi landet deres står i en krig.

– Jeg blir superinspirert av det vi har hørt om, og ser hvor fort innovasjon og utvikling går i Ukraina. Men også, det er jo et stort behov, sier Solveig Vitanza (Ap) fra næringskomiteen på Stortinget, som møtte de to ukrainske gründerne, til NTB.

– Det kan nok hende at det er noen små byråkratiske utfordringer som gjenstår å løse. Men der tenker jeg at vi får hive oss rundt, for de som bor i Ukraina, har ventet lenge, legger hun til.

– Vi har donert hele overskuddet på 12 millioner dollar til støtte for krigen. Ingen tar ut profitt i denne tiden, sier Skrypnyk med et stort alvor.

Til en kostnad av bare noen tusen dollar påfører dronene de russiske styrkene massive skader. Det mest ekstreme er droner til noen få tusen dollar som har senket store krigsskip i den russiske Svartehavsflåten, og drevet resten av skipene til å søke tilflukt i den nordøstre delen av Svartehavet.

Men selv billige droner har en kostnad, og utvikling er ikke gratis. To og et halvt år ut i krigen sendes det nå hver måned ut 100.000 droner, ifølge D3. Selv om mange av dem programmeres og lages av ubetalte frivillige, er det mangel på risikokapital. Den ukrainske staten har etablert et nettverk av teknologibedrifter for å fremme samarbeid og finansiell støtte. Nå etterlyser også dette nettverket internasjonale partnere.

De fleste andre land gir en støtte som går ut på å donere våpen og ammunisjon laget av dem selv. Blant dem er også Norge.

Anton Verkhovodov er takknemlig for den danske modellen, men sier det likevel er en utfordring som gjenstår. Forskjellen på å kjøpe ferdige våpen som en kunde og det å være en investor, er stor. Ved å få risikovillig kapital inn kan bedriftene i større grad satse på utvikling av helt nye ting, trolig med stor risiko for tap, men det er slik våpenutviklingen kan bli drevet raskere framover.

– Det vi ser skjer i Ukraina nå, er at disse små miljøene utvikler nye våpensystemer og får dem testet ut på slagmarken i løpet av uker, kanskje bare to-tre måneder, sier han.

– I Norge er blant annet Kongsberg Defence og Aerospace i dialog med slike miljøer i Ukraina, men så langt er det ikke noe operativt samarbeid, opplyser kommunikasjonsdirektør Ivar Simensen til NTB.

Anton Skrypnyk forteller at de første fjernstyrte kjøretøyene fra Roboneers ble sendt direkte til venner og venners venner ved fronten. Ingen tenkte på penger eller behovet for noen formell kontrakt med den ukrainske staten. Alt dreide seg om å holde fienden unna og hjelpe soldatene ved fronten.

I dag har det som startet som en gjeng entusiaster som gratis laget fjernstyrte droner, vokst til en bedrift med 160 ansatte. Krig er høyrisiko, og Anton Verkhovodov legger ikke skjul på at de aller fleste oppstartsbedrifter ikke overlever.

– Men noen av dem vil overleve og gi gevinst, og da kan de ha potensial til å bli virkelig store, sier han.

– Det vi har sett etter at krigen brøt ut, er at Ukraina er blitt det største markedet for forsvarsteknologi i dag. Men skal vi ha videre utvikling, må vi finne mer penger utenfra, sier han til NTB.

Egentlig er det utvikling av nettbankløsninger Anton Skrypnyk brenner for og har tjent gode penger på. Satsingen på Roboneers, som lager droner, fjernstyrte farkoster og jammere som stanser radiosignalene for russiske droner, omtaler han som en plikt eller mer som et kall i den skjebnetiden hjemlandet hans står i. Han forteller at alle inntekter fra de øvrige selskapene også gis videre.

I Danmark har regjeringen på lik linje med Norge vedtatt en omfattende støttepakke for å hjelpe Ukraina i krigen mot Russland. Som det eneste landet til nå har imidlertid danskene også gått til det skritt å kjøpe ukrainsk produsert militærutstyr, som siden er donert tilbake til Ukraina. Dette er en viktig støtte for produksjon og arbeidsplasser i Ukrainas egen forsvarsindustri.

Ikke minst mener han andre våpenprodusenter kan ha en gyllen mulighet til å raskt få testet ut nye ideer direkte slagmarken.

(©NTB)