Vil ha storsatsing på vannkraft i Norge
FrP ønsker å fremme vannkraftutbygging i Norge ved å fokusere på modernisering, effektivisering og oppgradering av eksisterende anlegg. En økning i strømproduksjonen vil gi lavere strømpriser.
Strømkrise: Regjeringen varsler at flytende havvind nå i første omgang må nedskaleres. Det fremkommer i en budsjettlekkasje denne uken.
– Dette vil nok bety at det ikke blir noen utbygging, slik det ser ut nå, sier stortingsrepresentant Terje Halleland i FrP.
LES OGSÅ: SV tordner mot regjeringen etter forslag om tak på havvindstøtte
En ny rapport fra NVE denne uken, viser at Kjernekraft og flytende havvind er de dyreste alternativene til produksjon av kraft. Vannkraft koster bare en brøkdel å produsere.
Vi tok kontakt med energipolitisk talsmann Terje Halleland i FrP for å høre om de vil gjøre noe annerledes og satse på vannkraft ved et regjeringsskifte neste år.
– Partiet mener at vannkraft er lønnsomt uten behov for direkte støtteordninger, men at det må legges til rette for bedre skatteordninger og nettutbygging for å gjøre utbygging mer attraktivt, svarer Halleland.
Han peker på at det er potensial for å øke kraftproduksjonen med 15 TWh uten store konflikter.
– Partiet har også fått gjennomslag for kontantstrømbeskatning i vannkraftsektoren, men dette har foreløpig ikke ført til den ønskede utbyggingen, sier han.
FrP foreslår derfor at kraftselskapene pålegges å oppgradere eksisterende anlegg, og at de får muligheten til å søke konsesjon i vernede vassdrag der skånsomme inngrep kan gi stor kraftproduksjon.
I tillegg foreslås et bunnfradrag på 10 MW i grunnrentebeskatningen for å unngå tilpasninger som kan begrense kraftproduksjonen.
Han understreker også at den regulerbare vannkraften er viktig for å balansere væravhengige energikilder som sol- og vindkraft.
Regjeringens skattepolitikk – et problem
Stortingsrepresentanten mener regjeringens skatteendringer har ført til svekket tillit og investeringslyst i Norge, noe som kan forklare kronens svakhet.
Han peker på at innføringen av Høyprisbidraget og økte grunnrenteskatter for både vind- og vannkraft har hatt en direkte negativ effekt på investeringer i kraftsektoren.
– Skattene, spesielt den med tilbakevirkende kraft for vindkraftanlegg, har skapt politisk risiko for investorer, forklarer Halleland.
Halleland hevder også at formueskatten er en avgjørende årsak til at norske bedriftseiere flytter ut av landet. Denne skatten rammer norske eiere hardere enn utenlandske investorer, noe han mener er ødeleggende for videre utvikling av norsk næringsliv.
Halleland mener at en politisk endring er nødvendig for å gjenopprette tilliten til norsk økonomi og vekst, og oppfordrer til konkrete forslag for å styrke fremtidsutsiktene i landet.
