Vestre mener det holder med 1 batterimilliard – får refs for vag plan

Politikk: Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) la på en pressekonferanse fredag fram Norges svar på den amerikanske subsidiepakken Inflation Reduction Act (IRA).

Amerikanernes satsing består av direkte produksjonssubsidier og skattekutt, noe den norske regjeringen vil styre unna.

– Men vi bidrar relativt sett likevel med mer enn det USAs ordninger gjør, mener næringsministeren.

Et av de fem nye tiltakene regjeringen nå lanserer, er å bidra med en milliard kroner i tilskudd for større batteriprosjekter.

– Regner man om den summen i forhold til norsk bruttonasjonalprodukt (BNP), tilsvarer det om lag 5,5 milliarder kroner årlig. Enova-ordningen i Norge er alene større enn dette, framholdt næringsministeren.

I tillegg kommer flere milliarder i investeringer i karbonfangst- og lagring, samt andre statlige virkemidler på markedsvilkår til grønne prosjekter.

Den ene milliarden myndighetene har spyttet inn i private batteriinvesteringer til nå, har vært med på å utløse 17 milliarder kroner i private investeringer de siste to årene, viste tallene Vestre la fram.

– Igjen kommer regjeringen med lovende ord og ting de vil se nærmere på, men få konkrete tiltak, sier hun.

Hun mener, i motsetning til Vestre, at Norge gjør for lite i forhold til USA og EU.

– Regjeringen lovet en mer aktiv industripolitikk for grønne arbeidsplasser, men i den grad de har noen aktiv næringspolitikk, går den først og fremst ut på å forverre klima- og naturkrisene, sier hun.

– Samtidig som Vestre prøver å fremstille regjeringens satsing som noe annet enn statlige subsidier, påstår han likevel at ordningene er bedre enn hva USA kan tilby, sier han i en uttalelse.

Høyre mener næringslivet trenger flere tydelige signaler framfor mange ord. De vil heller ikke ha et kappløp om subsidier, sier næringspolitisk talsperson Linda Hofstad Helleland.

– Det viktigste vi politikere kan gjøre, er å sikre forutsigbare rammevilkår, god infrastruktur og tilgang på kompetent arbeidskraft. Regjeringen har i stedet gitt oss usikkerhet og skapt politisk risiko i Norge, uttaler hun.

– I stedet for et generelt produksjonstilskudd, som også går til de prosjektene som ikke er så gode, vil vi heller rette oss inn mot spydspissene. Altså de som kan bli best i verden, sa han til forsvar for den ene batterimilliarden fordelt over fem år.

Næringsministeren viste til beregninger på at etterspørselen etter batterier vil 20-dobles bare fram til 2030.

Målet er at produksjonen av battericeller i Norge skal øke effektiviteten fra dagens 85–90 prosent til 95 prosent de neste årene. Tallet angir hvor mye av produksjonen som ikke kan gjenvinnes og blir søppel. Og hver promille monner.

– Norske batteriprodusenter har regnet ut hvis vi reduserer skrapet til 5 prosent, går vi fra midt på treet til best i klassen internasjonalt. Og da veier det alene opp for hele summen i skattesubsidiene til president Joe Biden, framholdt næringsminister Jan Christian Vestre.

Den amerikanske ordningen bidrar med omregnet rundt 390 milliarder kroner inn i grønne prosjekter.

Nestleder i Naturvernforbundet, Pernille Bonnevie Hansen, reagerer etter fremleggelsen, og mener regjeringen ikke er konkrete nok.

Energipolitisk talsperson Terje Halleland i Frp etterlyser tiltak som tiltrekker bedrifter som kan spille på norske fortrinn, framfor å overby på statlige investeringer og lån.

Vestre viser til at staten, i stedet for skattekutt og subsidier, bidrar med kraftige virkemidler som reduserer risikoen for privat kapital. Derfor vil regjeringen satse mer på investeringer og statlige lån til grønn næring.

(©NTB)