Vestre lover at helsekøene skal markant ned – vil se på kapasitet hos private
Helsekøene er på vei ned, men Jan Christian Vestre erkjenner at han ikke har nådd målet for 2024. Nå ser han på tidstyver, sykefravær og bruk av private.
Sosiale forhold: – Nå har vi et godt utgangspunkt for året vi er inne i, hvor mine ambisjoner overfor sykehusene er tydelige: Vi skal markant ned! sa Vestre (Ap) om ventetider i helsetalen onsdag.
Helseministeren er fornøyd med at tallene for desember viser at ventetid for påbegynt helsehjelp er to dager kortere enn desember året før og fem dager kortere for ventende.
– Foreløpige tall tyder på at styringsmålet for 2024 dessverre ikke er nådd samlet sett, men gjennom ventetidsløftet har vi klart å snu den negative utviklingen, sier han.
* 61 dager for fysisk helsehjelp (somatikk)
* 44 dager psykisk helsehjelp for voksne
* 45 dager psykisk helsevern for barn og unge
* 33 dager tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
For å få fart på utviklingen, vil han gå løs på tidstyver, kutte i sykefravær og se på andre mer effektive måter jobbe på innen helsevesenet.
– Det er ikke én metode. Eller én kvikk-fiks. Her må vi gjøre alt av det som virker, sier Vestre.
Helseministeren understreket i talen at den offentlige helsetjenesten må være så god at den er førstevalget, at man ikke skal behøve å lure på om man trenger privat helseforsikring.
Folks forventninger har aldri vært høyere – og med god grunn, påpekte Vestre, som viste til medisinske og teknologiske gjennombrudd.
Vestre setter seg mål for helsekøene. Gjennomsnittlig ventetid i år skal være maks:
Han mener også det er mer å hente på samarbeid med private aktører. Helseregionene får nå beskjed om å kartlegge kapasitet fra private aktører innen de fagområdene der volumene er størst og ventetidene lengst. Fristen settes til februar.