Vestlig fordømmelse og tyrkisk støtte til Aserbajdsjan i Nagorno-Karabakh

Kriminalitet og rettsvesen: Landet innledet tirsdag en militæroperasjon i den armensk-kontrollerte enklaven. Det ble meldt om skyting og artilleriangrep i flere byer.

Så langt har separatistmyndighetene i Nagorno-Karabakh meldt om 25 drepte, hvorav to sivile. Blant annet viser bilder en boligblokk i regionhovedstaden Stepanakert som er ødelagt i angrep. Minst 7000 mennesker var tirsdag kveld blitt evakuert fra til sammen 16 landsbyer.

USA, EU, Tyskland og Frankrike har alle fordømt angrepet og maner til dialog. USAs utenriksminister Antony Blinken krever at Aserbajdsjan umiddelbart stanser krigføringen.

– Vi er dypt bekymret over den kraftige opptrappingen av situasjonen i Nagorno-Karabakh, sier det russiske utenriksdepartementets talskvinne Maria Zakharova.

Armenia har bedt FNs sikkerhetsråd og Russland gripe inn for å stanse angrepene. En talsmann for Aserbajdsjans forsvarsdepartement hevder tirsdag kveld at de har tatt kontroll over fler enn 60 stillinger fra separatistmilitsen.

Tirsdag ettermiddag meldte den armenske militsen i området at skuddvekslingen hadde avtatt betraktelig.

Russland har hatt en såkalt fredsstyrke stasjonert i Nagorno-Karabakh siden 2020. Forsvarsdepartementet sier at disse tirsdag har bidratt til å behandle sårede og evakuere minst 469 sivile voksne og barn fra de farligste områdene.

Iran tilbyr seg å mekle i konflikten. Landet har grense til både Armenia og Aserbajdsjan og formaner dem om å respektere våpenhvilen fra 2020.

– Regionen er aserbajdsjansk territorium, og noen annen status vil aldri bli akseptert, sa Erdogan under talen i New York og ba om en rask slutt på kamphandlingene.

Han sier Tyrkia støtter at Aserbajdsjan har tatt steg for å «bevare sin territorielle integritet». Erdogan mener Armenia må oppfylle angivelig brutte forpliktelser i våpenhvileavtalen.

– Det trengs tydelige skritt for å få slutt på aserbajdsjansk aggresjon, heter det i en uttalelse fra utenriksdepartementet i Jerevan.

Enklaven er internasjonalt anerkjent som en del av Aserbajdsjan, men flertallet av innbyggerne er etniske armenere, og armenske separatister har siden Sovjetunionens fall kontrollert deler av området.

Aserbajdsjan har de siste månedene blokkert den såkalte Lacin-korridoren, som er Armenias eneste tilgang til Nagorno-Karabakh. Den humanitære situasjonen der er derfor svært kritisk.

FNs øverste domstol har pålagt Aserbajdsjan å gjenåpne korridoren.

– Informasjonen ble kommunisert noen få minutter før utbruddet av fiendtligheter, sier det russiske utenriksdepartementets talskvinne Maria Zakharova.

Aserbajdsjan hevder også at det utelukkende er legitime militære mål som angripes, og at hensikten er å «avvæpne enheter fra Armenias væpnede styrker og sørge for at de trekker seg tilbake fra våre territorier».

Aserbajdsjans regjering krever også at de armenske separatistmyndighetene i Nagorno-Karabakh oppløses. De hevder de forplikter seg til å ivareta sikkerheten til sivile armenere i Nagorno-Karabakh.

– Russland har vanskelig for å håndtere andre konflikter samtidig og har til en viss grad mistet sin militære slagkraft i Ukraina, sier han.

Hedenskog er analytiker ved senter for Øst-Europa-studier ved Utrikespolitiska institutet i Stockholm. Han påpeker også at det er skuffelse fra armensk hold over Russland, som de mener har sviktet og i stedet støttet motparten.

Russland har også krevd en slutt på voldshandlingene, men har refset begge sider for å bidra til eskalering av konflikten i en region der de selv begynner å miste grepet.

Ifølge president Vladimir Putins talsmann Dmitrij Peskov er Russland i kontakt med partene i et forsøk på å løse konflikten og sørge for sikkerhet for sivilbefolkningen i området.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan sa i en FN-tale tirsdag at Tyrkia støtter Aserbajdsjans inngripen.

Armenias statsminister Nikol Pasjinjan har innkalt til krisemøte i landets nasjonale sikkerhetsråd etter. Frankrike ba tirsdag kveld om at FNs sikkerhetsråd møtes om saken torsdag.

Aserbajdsjan kaller offensiven en «antiterroroperasjon» og anklager Armenia for provokasjoner og brudd på våpenhvilen som er innført. Dette avviser Armenia, som kaller det et oppdiktet aserbajdsjansk påskudd for å erobre områder.

Ifølge Aserbajdsjans forsvarsdepartement ble ledelsen for Russlands fredsbevarende styrke og det tyrkisk-russiske overvåkingssenteret informert på forhånd om militæroffensiven. Dette avvises i Moskva.

Aserbajdsjan har sett muligheten til å gå inn i Nagorno-Karabakh mens den russiske fredsbevarende styrken i området er på vikende front, sier analytiker Jakob Hedenskog til svenske TT.