«Verdens mest umulige jobb» blir ledig – i år skal FN finne ny generalsekretær

Krig og konflikter: – Velkommen, Dag Hammarskjöld, til verdens mest umulige jobb, sa Trygve Lie til sin svenske etterfølger da han i 1953 trådte av som FNs første generalsekretær.

Jobben er ikke enklere i dag. Drøyt 70 år senere har ikke FN evnet å gjøre stort med krigene i verken Ukraina, på Gazastripen eller i Sudan.

Samtidig fører bortfall av finansiering til nedbemanning og svekket tilstedeværelse og effektivitet i flere sektorer. Særlig gjelder det bistand og fredsbevarende operasjoner.

– Jeg tror den knapt kan være vanskeligere enn den er nå. Det har vært krevende tider før også, men da var det en forventning om at man kunne bygge opp et FN som kunne ta tak i de globale utfordringene, sier Hilde Frafjord Johnson til NTB.

Den tidligere KrF-toppen og utviklingsministeren har lang fartstid i FN-systemet, blant annet som nestleder i FNs barnefond Unicef og som spesialrepresentant til Sør-Sudan.

– Nå er det en helt annen tid hvor FN enten blir sett på som mindre relevant av mange eller som en trussel av andre. De som ser på FN som et verdimessig fyrtårn, blir det færre og færre av, sier hun videre.

Landskapet som den nye generalsekretæren møter, blir krevende, slår hun fast.

– Mange har fokusert på de finansielle utfordringene og utfordringen fra Trump, med kutt som ikke bare gjelder bistand, men også fredsbevarende operasjoner. Kutt der gjør FN mindre tilstedeværende i land i konflikt og i land som trenger den type tilstedeværelse.

– De utfordringene er veldig store, og vi ser også en revers av en del av de verdiene som FN har bygget på gjennom mange år, noe som påvirker den politiske atmosfæren og muligheten til å få til løsninger, sier hun.

Johnson peker også på stemningen i FN-hovedkvarteret som en utfordring.

– Stemningen i New York har i lengre tid vært ganske dempet. Man trenger også en stab som har tro på prosjektet, og som kan levere. Det har vært en utfordring de siste årene, sier hun.

– Generalsekretæren er den som mer enn noen annen skal beskytte FN-traktatens prinsipper og verdier og stå i spissen for det. Det krever fasthet og klarhet. På den andre siden skal du ha en smidighet som gjør det mulig å bringe landene sammen til enighet, sier Kai Eide til NTB.

Eide var spesialutsending for FNs generalsekretær Kofi Annan i Bosnia-Hercegovina og i Kosovo og senere for etterfølgeren Ban Ki-moon i Afghanistan. I tillegg har han hatt en lang rekke andre stillinger innen diplomatiet.

– Det er viktig at generalsekretæren har en naturlig autoritet og troverdighet, sier Eide videre og viser til Annan. Han nøt stor respekt for arbeidet i hovedkvarteret i New York, samtidig som han «etter min erfaring var veldig nærværende for de som var ute i felt», sier Eide.

Historisk har prosessen vært dominert av vetolandene. I 2015 ble det innført reformer for å gjøre prosessen mer åpen, blant annet at kandidatene må presentere seg i hovedforsamlingen og møte sivilsamfunnet.

Til sist er det imidlertid fortsatt de fem vetomaktene som peker på en kandidat, før kandidaten blir godkjent i hovedforsamlingen. Den har aldri avvist en kandidat fra Sikkerhetsrådet.

De fem FN-regionene har tradisjonelt rullert på generalsekretæren, og det var egentlig Øst-Europas tur i 2016. Det ble trukket fram både kvinnelige og mannlige kandidater, men landene slet med å samle seg rundt en felles kandidat.

En oppfatning i FN er at reformene hjalp Guterres. Som flyktningkommissær kjente han FN fra innsiden, var god i de åpne høringene og kunne svare godt på spørsmål, noe som gjorde ham akseptabel for de fem vetomaktene.

For øyeblikket er det tre offisielle kandidater. Michelle Bachelet, som har vært president i Chile og FNs menneskerettssjef, er nominert av den chilenske regjeringen.

Også Costa Ricas tidligere visepresident Rebeca Grynspan, som leder FNs organisasjon for handel og utvikling (UNCTAD), er med i kampen. Den tredje er Det internasjonale atomenergibyråets (IAEA) leder Rafael Grossi, som er nominert av den argentinske regjeringen.

I tillegg er flere andre, blant dem New Zealands tidligere statsminister Jacinda Ardern og Barbados’ statsminister Mia Mottley trukket fram som mulige kandidater.

Det er for eksempel ikke nødvendigvis slik at Russland og Kina vil legge hovedvekt på at den nye generalsekretæren skal være en kvinne, understreker en kilde med innsikt i FN-systemet overfor NTB.

Norge jobber hovedsakelig for å verne åpenhetsreformene fra forrige runde i 2015 gjennom ACT-gruppa, og for at Guterres får en kvinnelig etterfølger, etter 80 år med mannlige ledere for FN.

– Når en ny generalsekretær skal velges, må vi sikre at hun har redskapene hun trenger for å hjelpe oss med å strategisk oppnå de edle målene vi har blitt enige om, sa utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) i sin tale til hovedforsamlingen i 2024.

Samtidig er rådet fastlåst i møte med store konflikter. Handlingslammelsen er nærmest et evigvarende problem, mener Eide, som peker på at situasjonen var lik under den kalde krigen.

– Det er slik jeg ser det bortimot uløselig, sa han.

Økonomien gjør at det er helt nødvendig med omfattende reformer, av både Sikkerhetsrådet og organisasjonen som helhet, slår Johnson fast.

– Da er det viktig at man ikke gjør dette bare ved å kutte noen stillinger over alt med noen prosenter, men at man virkelig tenker gjennom en reform som gjør at FN har en bærekraftig struktur framover, sier hun.

76 år gamle Guterres har sittet som FN-sjef siden 2017. Den som tar over, får en formidabel jobb.

Handlingslammelsen i FNs sikkerhetsråd gjør det vanskelig for generalsekretæren å fungere som fredsskaper og fredsbygger, sier Johnson.

Den neste generalsekretæren blir den tiende i rekken. Rollen omtales gjerne som verdens toppdiplomat.

Det er Sikkerhetsrådet som formelt anbefaler en kandidat til FNs hovedforsamling. Den holdes i september.

Latin-Amerika og Karibia mener nå de står for tur, og mange mener tiden er inne for en kvinnelig generalsekretær.

Vetomaktene trenger imidlertid ikke ta stilling til verken den uformelle rotasjonsordningen eller mange lands ønske om en kvinnelig leder.

Mange har skissert endringer i Sikkerhetsrådet. Norge har tatt til orde for å utvide med nye faste medlemmer for å få inn representasjon fra Afrika, men ingen utvidelse av vetomakten. Eventuelle reformer må godkjennes av Sikkerhetsrådet.

(©NTB)