Vedum gasser opp pengebruken: Varsler høyere prisvekst og lavere kjøpekraft

Politikk: De fleste kommer til å få svekket kjøpekraft i år – til tross for et svært romslig lønnsoppgjør – hvis regjeringens anslag i revidert nasjonalbudsjett slår til. Mens lønnsveksten er ventet å ende på gjennomsnittlig 5,25 prosent, skal prisveksten holde seg høy og ende på 5,4 prosent for året. Det er oppskriften på svekket kjøpekraft – stikk i strid med intensjonen i frontfagsoppgjøret.

– Det er viktig å huske at dette er et anslag, en prognose. Men det er basert på det beste faglige grunnlaget vi har, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) på pressekonferansen, der han redegjorde for budsjettforslaget og de viktigste grepene regjeringen tar.

Det er betydelig usikkerhet om det oppdaterte anslaget, blant annet kronesvekkelsens virkning på prisveksten og den videre utviklingen i energiprisene, understreker departementet.

Flere økonomer mener regjeringen legger sten til byrden når den pumper ytterligere 56 oljemilliarder inn i økonomien. Mer penger i omløp pleier som oftest å føre til høyere prisvekst, med påfølgende rentepress. Ved å sprøyte 376,2 milliarder oljekroner inn i budsjettet bruker regjeringen 3 prosent av Statens pensjonsfond utland.

Det er også grensen for hva handlingsregelen for oljepengebruk anbefaler av uttak for å dekke kostnader over statsbudsjettet.

Han finner det vanskelig å se for seg at den økte pengebruken ikke vil virke inflasjons- og rentedrivende. Selv om det er vanskelig å anslå hvor stor effekten blir, vil pengebruken bidra til at vi nærmer oss en styringsrente på 4 prosent, mener han.

En styringsrente på 4 prosent innebærer at gjengs boliglånsrente vil ligge rundt 5,5 prosent.

– Budsjettet kommer nok til å bidra til å løfte aktiviteten i norsk økonomi. I en tid hvor inflasjonen er høy, styrker dette vår tro på at Norges Bank vil øke renten til 4 prosent i september, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets til NTB.

Men økonomiprofessor Kalle Moene ved Universitetet i Oslo mener budsjettet ikke kommer til å bidra til ytterligere prisvekst og dermed press på renta.

– Jeg tror ikke det vil lede til inflasjon og gjøre prisstigningen vedvarende. Det er heller en delvis kompensasjon for prisstigningen som har vært, sier Moene til NTB.

Finansdepartementet anslår at revidert nasjonalbudsjett vil bidra til en vekstimpuls på 0,3-0,4 prosent. Men Vedum framholder at siden en vesentlig andel av oljepengebruken går med til bistand og til å finansiere bidrag til Ukraina, så vil den ha begrenset effekt på norsk prisvekst.

– Våre anslag nå viser at vi skal klare oss gjennom denne perioden uten høy arbeidsledighet og uten den bråstoppen vi har fryktet i norsk økonomi, sa han da han var gjest i Politisk kvarter på NRK. Han utropte langt på vei økt arbeidsledighet til samfunnsfiende nr. 1.

– Vi gjør dette for å motvirke økende forskjeller og økende utrygghet. For det er det vi får, hvis folk mister jobben, sa han.

Regjeringen bruker 27 milliarder kroner på kompensasjon for uventet høy pris- og lønnsvekst og 22 milliarder kroner på tiltak som følge av krigen i Ukraina. Samtidig summerer endringer i inntekter fra kraftproduksjonen og redusert strømstøtte seg til 22 milliarder kroner, mens andre endringer i budsjettet gir en innsparing på 15 milliarder kroner.

Veksten i Fastlands-BNP – den samlede verdiskapningen i norsk økonomi når petroleumsvirksomheten og utenriks sjøfart er tatt ut – er anslått å avta kraftig, til 1 prosent for i år. Til sammenligning økte Fastlands-BNP i fjor med 3,8 prosent.

Regjeringen venter fortsatt vekst i sysselsettingen og en uendret arbeidsledighet på lave 1,8 prosent ved utgangen av året.

– Det er fortsatt høy aktivitet i norsk økonomi, selv om veksten avdempes. Utviklingen i både produksjon og sysselsetting har vært sterkere enn anslått i nasjonalbudsjettet, og lønns- og prisveksten er vesentlig høyere enn budsjettert. Fremover venter vi at kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi normaliseres og at pris- og kostnadsveksten gradvis avtar, men uten en markert økning i arbeidsledigheten, skriver Finansdepartementet.

– Budsjettet er nok litt mer spandabelt enn Norges Bank hadde tenkt, sier økonomiprofessor Ola H. Grytten ved Norges handelshøyskole til NTB.

Den økte pengebruken innebærer at regjeringen går fra et forsøksvis innstrammende statsbudsjett i fjor høst med en anslått budsjettimpuls på -06 prosent til et svakt ekspansivt budsjett. Dette tallet er et mål på hvordan regjeringens pengebruk vil påvirke veksten i norsk økonomi.

– Sykehusene og politiet skal kunne drifte videre som vi hadde planlagt i statsbudsjettet. Alternativet hadde vært enten å øke skattene kraftig eller å kutte kraftig i driften, poengterer Vedum.