Menu
Forsvarer Stian Bråstein brukte mye av sin tid i retten onsdag til å så tvil om påtalemyndighetens hovedbevis. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Vassbakks forsvarere ville rekonstruere Tengs-bevis med okseblod

I sommer ønsket Johny Vassbakks forsvarere å gjøre en rekonstruksjon i Tengs-saken med for eksempel okseblod. Ønsket ble avslått av påtalemyndigheten.

Av NTB | 06.09.2023 15:35:00

Kriminalitet og rettsvesen: Blant annet ønsket forsvarerne at en mannlig frivillig skulle slepe en dukke på størrelse med drapsofferet de 44 meterne fra der de første blodsporene ble funnet, til stedet der Birgitte Tengs ble funnet drept.

De ønsket også at en blodtilsølt hånd skulle ta tak i en strømpebukse på en mannekengdukke og dra den ned, for deretter å undersøke strømpebuksen for DNA. Det er slik påtalemyndigheten mener at Vassbakks DNA kan ha blitt påført strømpebuksa til Tengs.

«Det er svært ønskelig at forsøket gjennomføres så realistisk som mulig, dvs. med blodtilsølte klær og hender. Dersom dette ikke er mulig, kan som alternativ fluoriserende væske benyttes», skrev forsvarerne Stian Bråstein og Stian Kristensen.

De foreslo at for eksempel okseblod kunne benyttes for å simulere blodet til Tengs.

Overfor NTB understreker Bråstein at en rekonstruksjon etter deres syn kunne ha hjulpet retten til å forstå saken.

– Ved å forsøke å gjenskape handlingen, og med grundige analyser med dagens teknologi kunne man ha funnet ut hva slags type spor og sporbilde man kan forvente ved en handling som dette, sier han.

«I denne saken har vi ikke en forklaring fra tiltalte som kan prøves. Han hevder at han ikke har vært på åstedet. Forutsetningen for å gjøre en taktisk rekonstruksjon er derfor ikke til stede», skrev hun i sitt svar.

– Det ville ikke vise oss noe om hvorfor tiltaltes DNA er funnet på strømpebuksen til Birgitte, blant annet fordi vi mener at sporene på åstedet og på klærne viser at strømpebuksen var trukket ned før slepet ble gjennomført, sier Grandes aktorkollega Thale Thomseth til NTB.

Det er påtalemyndigheten som i stor grad avgjør hvilke etterforskningsskritt som skal gjøres.

– I en totalvurdering var det ikke aktuelt for oss å be om en utsettelse av hele saken. Det ville i så fall ha blitt en lang utsettelse, sier advokat Stian Bråstein.

Synet på DNA-bevis sto helt sentralt da Johny Vassbakks forsvarere holdt sitt innledningsforedrag i ankesaken i Gulating lagmannsrett onsdag.

På rettssakens første dag tirsdag opplyste aktor Grande at det er funnet spor i en ny prøve som er til undersøkelse i Nederland, som kan stemme overens med tiltaltes DNA-markører. Dette er foreløpige resultater, og hun understreker at de endelige resultatene, som er ventet å være klare i løpet av denne måneden, kan vise noe annet.

– Vi mener påtalemyndigheten i sitt innledningsforedrag har tatt noen snarveier, sier forsvareren, som mener at bevisførselen vil vise at det ikke er grunnlag for disse konklusjonene.

Han mener det er grunn til å tro at det er funn av DNA fra mer enn én mann på låret til jenta som ble drept i 1995.

– Det er funn der tiltalte kan utelukkes som bidragsyter, sier forsvareren.

– Det beste hadde vært hvis vi hadde fått en endelig bekreftelse ordrett. Da hadde vi vært helt ferdige, men nå vet jeg ikke hvordan fremtiden blir, sier han.

Tiltalte Johny Vassbakk skal forklare seg for retten torsdag. Han nekter for å ha drept den 17-årige jenta.

Vassbakk sitter for tiden i varetekt i Åna fengsel på Jæren. Ifølge forsvarer Stian Kristensen skjedde episoden da Vassbakk ble nektet å komme ut etter å ha valgt å ta en pause innendørs.

– Han sier noe dumt til fengselsbetjenten, og så anmelder hun det, forteller Kristensen, som ikke er kjent med Vassbakk sa.

Ifølge Aftenbladet skal den kvinnelige betjenten ha oppfattet utsagnet som en drapstrussel.

Forholdet mellom fengselsbetjenten og Vassbakk er nå fint, forteller advokaten.

Påtaleunnlatelse er en strafferettslig reaksjon. Det kan blant annet gis i tilfeller der en person er dømt for noe annet, og en dom for forholdet det gis påtaleunnlatelse for, vil ha lite betydning for straffens størrelse.

Ønsket ble avslått av påtalemyndigheten. Statsadvokat Nina Grande viser blant annet til at en slik taktisk rekonstruksjon forutsetter en detaljert forklaring fra den tiltalte eller et vitne.

Forsvarerne kan imidlertid be retten pålegge dem å gjøre det, men det gjorde ikke forsvarerne denne gangen.

– På noen punkter er vi klart uenige i framstillingene som er gitt fra påtalemyndigheten, sier advokat Bråstein i innledningen.

På slutten av dagen onsdag slapp også Birgittes far, Torger Tengs, til orde. Han forteller at det var tungt å få saken opp for retten igjen i fjor høst.

Onsdag kom det fram at Vassbakk tidligere i år skal ha truet en fengselsbetjent. Det sa aktor Thale Thomseth da hun gikk gjennom Vassbakks straffehistorikk. I sommer ble det gitt en påtaleunnlatelse, men denne er ikke formelt rettskraftig fordi klagefristen ikke har gått ut.

(©NTB)

Flere nyheter: