Våpenhvilen i Syria svekker ikke frykten
En skjør våpenhvile mellom Syrias regjering og kurdiskledede styrker har dempet spenningen nordøst i landet. Sivile på begge sider lever likevel stadig i frykt.
Krig og konflikter: Den nylig inngåtte våpenhvilen mellom Syrias regjering og kurdiskledede styrker har gitt sivilbefolkningen på begge sider av frontlinjen et etterlengtet pusterom. Frykten har imidlertid ikke forlatt dem.
Regjeringen i Damaskus innledet 6. januar en offensiv for å gjenerobre kurdiskkontrollerte områder etter at forhandlinger om hvordan kurdiske styrker skulle innlemmes i regjeringshæren mislyktes.
Kampene endte med at regjeringsstyrkene tok kontroll over det meste av territoriet som ble holdt av de kurdiskledede Syrian Democratic Forces (SDF) i nordøst.
Tusenvis av kurdiske innbyggere fra disse områdene flyktet som følge av kampene. Samtidig er mange ikke-kurdiske innbyggere fortsatt igjen i de kurdiskdominerte enklavene som fremdeles kontrolleres av SDF. Usikkerheten på begge sider er stor.
Familien kjenner godt til flukt etter årene med borgerkrig under tidligere president Bashar al-Assad. De ble først fordrevet fra hjembyen Afrin i 2018, i en offensiv fra tyrkiskstøttede opprørere. Fem år senere tråkket Hannan på en landmine og mistet begge beina.
Under opprørsoffensiven som styrtet Assad i desember 2024, flyktet familien igjen og havnet i Raqqa.
– De arresterte de fleste av SDF-soldatene som eskorterte oss, en av dem ble drept, forteller Hannan. Han forteller at soldatene også tok pengene og mobiltelefonen hans og beslagla bilen familien satt i.
– Jeg er 42 år gammel og har aldri sett noe lignende, sier Hannan. – Jeg har to amputerte bein, og de slo meg.
– Nå vil jeg bare ha trygghet og stabilitet, enten det er her eller et annet sted, legger han til.
Khalil Ebo, som var i den samme kolonnen som ble stanset, bekrefter fortellingen til Hannan. Han legger til at to av sønnene hans ble såret i skuddvekslingen mellom SDF og regjeringsstyrkene.
Syrias forsvarsdepartement har i en uttalelse erkjent «en rekke brudd på etablerte lover og disiplinære regler» fra sine styrker i løpet av denne månedens offensiv. Myndighetene har lovet at de skal ta rettslige skritt mot de ansvarlige for bruddene.
Byen Kobani, som er omringet av et regjeringskontrollert område, har i praksis vært beleiret. Innbyggerne melder om kutt i tilførsel av strøm og vann og mangel på nødvendige forsyninger. En FN-hjelpekolonne kom inn i enklaven for første gang søndag.
I den SDF-kontrollerte byen Qamishli har væpnede sivile meldt seg frivillig til nattlige patruljeoppdrag for å holde vakt mot eventuelle angrep.
– Vi forlot og stengte bedriftene våre for å forsvare folket og byen vår, sier Suheil Ali, som har meldt seg som frivillig.
– Vi holder vakt. Vi så hva som skjedde ved kysten og i Sweida, og vi vil ikke at det skal gjentas her, sier han.
Hundrevis av sivile fra de religiøse minoritetene alawitter og drusere ble i fjor drept i hevnangrep i Sweida, mange av dem utført av regjeringstilknyttede personer.
I helgen ventet flere titalls arabiske familier utenfor al-Aqtan-fengselet og det lokale tinghuset i Raqqa for å se om familiemedlemmer og bekjente ville bli løslatt etter at SDF-krigere hadde trukket seg ut.
Mange av innbyggere her mener arabere ble fengslet av SDF på falske anklager.
Minst 126 gutter under 18 år ble løslatt fra fengselet lørdag etter at regjeringsstyrker hadde tatt kontroll.
– SDF var en fiasko som regjering, sier Issa Mayouf fra landsbyen al-Hamrat. Han trekker fram at de offentlige tjenestene var svært mangelfulle, til tross for at det nordøstlige Syria er rikt på olje og gassreserver og har noe av landets beste jordbruksland.
Hun sier at kurdiske sivile i beleirede områder er livredde for angrep, og at mange frykter at de skal utsettes for grusomheter fra regjeringsstyrker og deres allierte grupper.
– Men arabere som bor i tidligere SDF-kontrollerte områder, er også preget av dyp frykt og bitterhet mot kurderne, sier hun. Hun forteller at araberne har fortalt om diskriminering, trusler, tvangsrekruttering og til og med tortur under fengselsopphold.
– Erfaringene til begge sider understreker den dype mistilliten og bitterheten i Syrias mangfoldige samfunn. Mistilliten truer med å avspore landets overgang, mener Yacoubian.
Hun sier det er viktig at regjeringen til Syrias midlertidige president Ahmed al-Sharaa finner en balanse mellom å vise sin makt og skape rom for landets engstelige minoriteter. Hun peker på at det viktig at minoritetene får en stemme når det gjelder å forme sin egen skjebne.
Subhi Hannan er blant gruppen av fordrevne kurdere. Han sover i et kaldt klasserom i den SDF-kontrollerte byen Qamishli sammen med kona, tre barn og mora. De søkte tilflukt der etter å ha flyktet fra Raqqa.
Under familiens siste flukt denne måneden ble kolonnen deres stoppet av regjeringsstyrker.
Et vilkår i våpenhvilen går ut på at regjeringsstyrker ikke skal gå inn i kurdiskdominerte byer og tettsteder. Men innbyggerne i kurdiske enklaver er fortsatt redde.
På den andre siden av frontlinjen, i Raqqa og Deir al-Zor, er arabere i flertall. De var ikke fornøyd med det kurdiske styret og feiret at SDF ble tvunget til å trekke seg ut.
Issa Mayouf fra landsbyen al-Hamrat ventet sammen med kona utenfor tinghuset søndag på beskjed om deres 18 år gamle sønn, som ble arrestert for fire måneder siden. Mayouf sa sønnen ble anklaget for å støtte en terrororganisasjon etter at SDF-styrker fant islamske sanger samt bilder på telefonen hans som hånet SDF-kommandør Mazloum Abdi.
Mona Yacoubian, direktør for Midtøsten-programmet ved Center for Strategic and International Studies, mener at begge sider er preget av frykt og mistro.
(©NTB)








