Vannmangel er den nye realiteten i Sør-Afrika

Økonomi og næringsliv: Vannverket bekymrer seg ikke bare for kunder som lar vannet stå på. Der er også lekkasjer og ulovlige tilknytninger, eller regelrett tyveri gjort av folk som kutter opp ledningen og lar være å betale regninga.

– Vi mister gjennomsnittlig mer enn 40 prosent av vannet i Gauteng, sier en talskvinne for vannselskapet til nyhetsbyrået AFP.

– Vi bytter ikke i nærheten ut den infrastrukturen vi burde ha gjort, sier Craig Sheridan. Han leder senter for vannforskning ved universitetet Witwatersrand i Johannesburg.

For vanneksperten Chris Herold er et av hovedproblemene at kommunene er dårlig ledet.

– Det er også mye korrupsjon som hindrer effektiv drift, sier Herold.

– Dette har pågått i fem dager, sier hun og beklager vannmangelen som påvirker Sør-Afrikas største by. Temperaturene er ventet å stige.

– Dette er en stor utfordring. Barna må vaske hendene, vi må skylle ned i toalettene, og vi må også vaske barna, sier hun etter å ha fylt en stor beholder med vann fra en tankbil.

Krisen er et resultat av daglige restriksjoner innført av byen for å begrense det de kaller overforbruk, og for å tillate vedlikeholdsarbeid. Selv om det er nok vann i landets reserver, er realiteten for enkeltpersoner som Lakela at kranene er tørre i timer og noen ganger dager.

– Vannlagrene kan snart bli tømt dersom kommunene ikke iverksetter våre anbefalinger. Det er avgjørende å handle nå for å forhindre den kommende katastrofen, het det i en uttalelse fra Rand Water 12. oktober.

Kommunene sier de gjør så godt de kan med de ressursene kommunene har. I minst én by i provinsen, Ekurhuleni, er det forsyningsselskapet som ikke leverer nok vann, og som etterlater reservoarene tomme.

Opprustningen skulle være ferdig i 2018, men er nå utsatt til 2028. Dermed vil vannrasjonering og stengte kraner fortsette som før.

Sørafrikanske myndigheter sier at tiltakene mot klimatiltak kan bli mye tøffere hvis ikke sørafrikanerne endrer sine vaner.

Landet regnes allerede for å ha knapphet på vann. Det årlige nedbørssnittet er på 450 millimeter per år. Sammenlignet er det globale nedbørssnittet på 786 millimeter per år.

I en moderat klimaframskrivning vil nedbørsmengdene som faller over Sør-Afrika, minske med så mye som 25 prosent til århundreskiftet. Estimatene ble presentert i en rapport fra the Global Commission on the Economics of Water.

– Det er definitivt en følelse av hastverk, sier Sheridan. Han er spesielt bekymret for helsefarene knyttet til det å slå vannsystemer av og på, noe som har vært Sør-Afrikas kortsiktige løsning.

– Når et rør er fullt av vann, lekker vannet ut. Hvis røret er tomt, kan en lekkende kloakk ved siden av potensielt forurense vannforsyningen, sier Sheridan.

Bedrifter og tjenester er også blitt påvirket. Minst ett sykehus i det nordlige Gauteng har mistet vannet. Gauteng-provinsen har 16 millioner innbyggere, inkludert Johannesburg og hovedstaden Pretoria. Lekkasje er en ofte oppgitt som årsak til stengte rør.

Joyce Lakela driver en barnehage i Tembisa, en bydel i Johannesburg, men nå tilbringer hun mesteparten av tiden sin med å lete etter vann.

Rand Water er leverandør av vann til provinsen Gauteng. Selskapet advarte nylig mot overforbruk av vann og instruerte kommunene til rasjonering.

Allerede i 2009 innså man at vannforsyningen måtte fornyes og rustes opp for å demme opp for den raske befolkningsveksten. Regjeringen inngikk en avtale som ga Rand Water alle leveransene av utappet vann i Gauteng.

(©NTB)