Valget kan bli en kamp om utjevningsmandater: – Et sjakkspill

Politikk: Jo flere partier som vaker rundt sperregrensa, jo flere må slåss om de i alt 19 utjevningsmandatene, forklarer Johan Giertsen i Poll of polls.

Fordelingen kan avgjøre om det blir de borgerlige eller de rødgrønne som går av med valgseieren.

– Jo flere partier som kommer ned mot 4 prosent, jo hardere blir konkurransen, slår han fast overfor NTB.

– Dette er som et sjakkspill. Det finnes uendelig mange scenarioer.

Men for å få kloen i utjevningsmandatene, må partiene altså ha passert den magiske sperregrensa på 4 prosent.

På Poll of polls foreløpige snittmåling for august ligger både KrF og Venstre like over sperregrensa, med MDG som eneste parti under.

Men bildet kan være i ferd med å snu: På Norstats siste måling for NRK, Dagbladet og Vårt Land havner MDG over sperregrensa, mens Venstre dukker under.

I tillegg får både SV, Senterpartiet og Rødt rundt 6 prosent, noe som betyr at de høyst sannsynlig er med i kampen om utjevningsmandater flere steder.

Tas feilmarginen i betraktning, kan disse partiene være nærmere sperregrensa enn målingene antyder. Dessuten gjør småpartiene det ofte dårligere i valg enn på målingene, viser en gjennomgang som analytiker Jan Arild Snoen har gjort.

– Men når så mange konkurrerer om utjevningsmandatene som det ser ut til at det blir i år, er det ikke sikkert at det automatisk blir fire på hver, påpeker Giertsen.

MDG kan for eksempel gjøre et dårlig valg i ett fylke og ikke få noe direktemandat derfra, men komme over 4 prosent på landsbasis. Da kan partiet konkurrere om utjevningsmandatet fra dette fylket.

Men det samme kan skje med for eksempel KrF eller Venstre i det samme fylket. Da konkurrerer de tre partiene om det ene utjevningsmandatet. Dermed må det regnes ut hvilket parti som var nærmest å få et mandat, og dette partiet får da utjevningsmandatet.

– Jeg tror ikke at det er så mange som stemmer taktisk. Man må jo gå ut ifra at velgerne har en viss sympati for partiet de stemmer på. Jeg synes det er et dårlig begrep som vi må slutte å bruke.

Også valgforsker Johannes Bergh mener det skal lite til før en taktisk stemme er bortkastet.

– Det skal litt til for at en taktisk stemme funker slik man vil, eksempelvis å få et parti over sperregrensa, sier han til NRK.

Dersom for eksempel Frp og Høyre begge får 20 prosent, vil Frp trolig få flere direktemandater fordi de står sterkere enn Høyre i distriktene.

Høyre kan da konkurrere om et utjevningsmandat i et fylke der de står svakt. Men da konkurrerer de samtidig med kanskje både Venstre og KrF om det samme mandatet, påpeker Giertsen.

Dette illustrerer at representantfordelingen på Stortinget ikke alltid reflekterer det endelige valgresultatet.

– Vi kan få et valg der den ene blokken får flere stemmer, men får færre mandater enn den andre blokken, sier Giertsen.

Som kjent er det den blokken som får minst 85 representanter på Stortinget, som vinner.

I valget i 2021 forsynte SV seg av flest utjevningsmandater, seks i alt, fulgt av Venstre med fem og Rødt og Frp med fire hver.

Kort fortalt har hvert fylke ett utjevningsmandat, altså 19 mandater som kommer i tillegg til de 150 direktemandatene. Disse skal bidra til å jevne ut mandatfordelingen på Stortinget slik at denne best mulig reflekterer partienes oppslutning på landsbasis.

Til nå har en tommelfingerregel vært at det å komme over sperregrensa betyr minst fire representanter ekstra på Stortinget.

Giertsen påpeker også at selv om to partier blir like store, er det ikke sikkert at de får like mange representanter på Stortinget.

Dette skjedde både ved valget i 2009, da de rødgrønne vant, og i 2017, da de borgerlige gikk av med seieren.

(©NTB)