Valget i Tyrkia – et valg om styreform

Politikk: Opposisjonsleder Kemal Kilicdaroglu er den eneste reelle kandidaten til å utfordre sittende president Recep Tayyip Erdogan, som har hatt makten i 20 år. Meningsmålinger har hittil spådd et jevnt løp mellom de to i kampen om presidentvervet.

Tyrkia-ekspert og professor ved Universitetet i Oslo Einar Wigen mener at valget i det store og hele dreier seg om landets demokratiske framtid.

– Man skal ikke overdrive at landet blir et diktatur dersom Erdogan vinner valget, men man har de siste årene sett en stadig økende personifisering av politikken. Stadig flere beslutninger tas av én mann. Erdogan fører til dels en uforutsigbar politikk, basert på få innspill fra andre og der det tas få hensyn til andre grupper enn presidentens egne velgere, sier Wigen.

– Denne maktkonsentrasjonen fører til at politikken under Erdogan får uforutsette konsekvenser. Det er ikke åpenhet rundt prosesser og dette vil nok forsterke seg, men i dag er det ikke slik at Tyrkia er et diktatur. Det er heller snakk om et dypt problematisk regime, som forfølger dissidenter og der folk vokter seg for hva de setter på trykk. Men staten griper ikke inn i alt landets innbyggere gjør, nyanserer Wigen.

Han mener at utfordreren Kilicdaroglu på flere måter kan sammenlignes med USAs sittende president Joe Biden: En relativt gammel politiker som sliter med å skape entusiasme rundt seg, men som mange ser på som en stødig politiker som vil kunne komme med forutsigbare beslutninger basert på kompromisser og hensyntagen til flere grupper.

– Kilicdaroglu har sin bakgrunn fra byråkratiet. Han ledet trygdevesenet i Tyrkia på 1990-tallet. Han står for en trygg og til dels kjedelig politikk, som ingen elsker, men som mange i dag mener framstår som langt mer appellerende enn Erdogans uforutsigbarhet og polariserende framferd, sier Wigen.

– Erdogan ga i 2019 et amnesti for en rekke bygninger som ikke var blitt bygget i henhold til bygningsforskrifter. Disse forskriftene skulle ha sikret bygningene mot jordskjelv. En fungerende stat som ivaretar slike hensyn framstår i dag langt viktigere for tyrkiske velgere, påpeker Wigen.

– Det er vel ikke én tyrkisk familie som nå ikke har stilt seg spørsmålet om huset deres er trygt hvis et nytt jordskjelv skulle inntreffe. Plutselig fenger den mer kjedelige politikeren, legger han til.

Erdogan startet da også valgkampen med å love at han skulle bringe inflasjonen under 10 prosent og sterkere økonomisk vekst.

– Vi skal fortsette å få økonomien til å vokse ved hjelp av investeringer, sysselsetting, produksjon, eksport og overskudd, og vi skal bringe inflasjonen ned til et ensifret tall og redde landet vårt fra dette problemet, lovte Erdogan.

I strid med vanlig økonomisk teori mener Erdogan at lavere renter fører til lavere inflasjon. Men hans aggressive rentenedsettelser gjennom flere år førte til en inflasjon på 85 prosent i oktober i fjor, det høyeste nivået på 24 år.

Senere har inflasjonen gått ned til rundt 50 prosent, men levekostnadskrisen har rammet husholdningene hardt.

Wigen påpeker imidlertid at selv om Erdogan har ledet Tyrkia i en periode med økonomisk krise, der mange har blitt fattigere, har en del grupper også opplevd en velstandsøkning, det gjelder særlig blant Erdogans egne velgere og støttespillere. Han mener derfor det er usikkert hvilke utslag den økonomiske situasjonen får for valgutfallet.

– Erdogan vil utnytte enhver tvil. Han har tidligere snudd tap til seier ved hjelp av mer eller mindre skitne triks, minner Wigen om.

Når det gjelder utenrikspolitikken vil et maktskifte føre til større forutsigbarhet, tror Tyrkia-eksperten.

– Med Kilicdaroglu ved roret vil det bli en mer profesjonalisert utenrikspolitikk, der utspill ikke bare kommer for å få oppmerksomhet. Det blir ganske sikkert kursendringer, men de kommer ikke nødvendigvis med store symbolske utspill. Kilicdaroglu har for eksempel uttalt at han vil beholde Tyrkias politikk i Ukraina-krigen, og ikke foreta noe brudd med Russland. Han vil gå diplomatisk fram, tror Wigen.

– Men mange tyrkere har nok vært stolte over Erdogans rolle på den utenrikspolitiske scenen. De har vært stolte over hvordan han har fått utenverden til å ta hensyn til Tyrkia.

I en rapport i etterkant av besøket beskrev delegasjonen et miljø som var utfordrende og vanskelig for opposisjonen.

Ifølge PACE-observatørene hadde flere politiske partier uttrykt alvorlige bekymringer om rettferdigheten i valgprosessen med hensyn til lik dekning i offentlige medier og pekt på mangel på rettferdige regler for finansiering av politiske partier, skriver nyhetsbyrået DPA.

Tyrkisk politi gikk også denne uka til arrestasjoner av mellom 120 og 150 personer på grunn av påståtte bånd til militante grupper, men ifølge prokurdiske kilder var det både politikere, advokater og journalister blant de arresterte.

Opposisjonen setter pågripelsene i sammenheng med valget 14. mai.

– Like før valget, i frykt for å miste makten, tyr de igjen til pågripelser, skriver parlamentarikeren Tayip Temel på Twitter. Han representerer det venstreorienterte, prokurdiske partiet HDP, som Erdogan forsøker å forby. HDP har stilt seg bak Kilicdaroglu som presidentkandidat.

Wigen mener at det er et spørsmål om hvor fritt valget blir. Han peker blant annet på alle tyrkere som er internt fordrevet etter jordskjelvet og avviklingen av valg i områder der folk bor i store teltleirer. Han mener det kan bli uro og en uoversiktlig situasjon i disse områdene.

– Erdogan har selvsagt mange midler og muligheter, som opposisjonen ikke har, men utover det vil jeg ikke spekulere på hvordan valget vil avvikles, sier han.

Han peker på at Erdogan også har samlet det meste av beslutningsmyndigheten i egne hender og i egen krets.

Jordskjelvkatastrofen i Tyrkia og Syria tidligere i år har gjort at folk i Tyrkia har fått øynene opp for viktigheten av at staten fungerer og at regler følges.

Mange tyrkere lider under den økonomiske situasjonen i landet. Erdogan har ført en uortodoks økonomisk politikk har svekket valutaen lira og sendt inflasjonen til himmels.

Erdogan er kjent som en stor folketaler, og har altså gjentatte ganger klart å snu opinionen til sin fordel. Kilicdaroglu har i så måte oddsene mot seg, og han bør også vinne valget med klar margin

I midten av april besøkte en delegasjon fra Europarådets parlamentariske forsamling (PACE) Tyrkia for å vurdere valgkampen og forberedelsene.

(©NTB)