Væpnede bander sprer frykt og terror i Nigeria

Kriminalitet og rettsvesen: Tidligere i måneden ble minst 40 mennesker drept i av væpnede bandemedlemmer i delstaten Plateau, sentralt i Nigeria.

I delstaten Zamfara ble ni bønder drept og et titall bortført, og i mai drev banditter over 5000 mennesker på flukt fra sine hjem i delstaten Sokoto.

De væpnede bandene oppsto først nordvest i Afrikas mest folkerike land, der det bor rundt 230 millioner mennesker. Nå har fenomenet spredt seg.

Store deler av landsbygda opplever kidnappinger for løsepenger og dødelige angrep på landsbyer fra kriminelle som først og fremst er ute etter én ting – penger.

Klimaendringer har bidratt til å redusere tilgangen på dyrkbar jord, beiteområder og vannressurser i Nigeria, og i takt med dette har volden eskalert med angrep og hevnaksjoner langs etniske skillelinjer.

Nato-landenes krig mot Muammar Gadaffis regime i Libya i 2011 resulterte i en strøm av våpen og krigere til Sahel-regionen. Mange væpnede grupper oppsto, noen religiøst motiverte, andre kriminelle.

Kvegtyveri og kidnappinger ble for mange på den stort sett fattige landsbygda en viktig inntektskilde.

Dette har gitt krisen i Nigeria en etnisk dimensjon i det hovedsakelig muslimske nordvest, og en religiøs dimensjon i et land der de fleste bønder er kristne.

Mange sivile medlemmer av fulani-folket har også blitt ofre for de væpnede bandenes herjinger og har i tillegg måttet betale en høy pris i form av hevnangrep fra andre som følge av sin etnisitet.

Størrelsen på de væpnede bandene kan være svimlende. Da nigerianske regjeringsstyrker i begynnelsen av juli slo til mot en av bandene i delstaten Kebbi, ble de møtt av rundt 400 væpnede menn på motorsykler.

Bare i Kaduna og Zamfara ble det registrert 4758 drepte, ifølge amerikanske Armed Conflict Location & Event Data Project (Acled).

Jihadister og banditter opererer noen ganger i de samme områdene, og de samarbeider også til tider om våpenhandel.

Hittil har dette samarbeidet stort sett vært forretningsmessig, snarere enn ideologisk, sier Kabir Adamu i det nigerianske selskapet Beacon Security and Intelligence.

Faren for at jihadistgrupper fra Mali og Niger skal få fotfeste i Nigeria er imidlertid reell og bidrar til å komplisere bildet, sier han, og viser til at noen lokalsamfunn har invitert jihadister som beskyttelse mot banditter.

I takt med at inntektene fra slik skattlegging økte, avtok voldsbruken i området, selv om pengene ble krevd inn under trussel om maktbruk, viste rapporten.

– Bandene har de siste årene utvidet sine historiske kjerneområder i nordvest, der nigerianske regjeringsstyrker har styrket sitt nærvær, og gradvis fått fotfeste sentralt i Nigeria, sier sikkerhetsanalytikeren Mannir Fura-Girke.

Beacon Security registrerte i første halvår i år en økning i antallet kidnappinger på 100 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Antallet væpnede angrep økte med mer enn 250 prosent.

– Regjeringsstyrker har slått ned på våpensmugling fra Libya, men er underbemannet og innsatsen er dårlig koordinert, sier Fura-Girke.

Nigerias regjering har lansert et program for avvæpning og avradikalisering i nordvest, slik de tidligere har gjort for jihadister i nordøst, men resultatene er ikke imponerende.

– Fredsavtaler kan være vanskelige å inngå, sier forskeren Malik Samuel i organisasjonen Good Governance Africa.

– Avtaler som inngås i én delstat hindrer ikke banditter derfra å gjennomføre angrep andre steder i det store og ofte uveisomme landet, påpeker han.

– Avtaler som ikke blir koordinert med myndighetene i flere delstater, vil sannsynligvis ikke lykkes, advarer Samuel.

Den lovløse kulturen utviklet seg først som et resultat av landkonflikter mellom fastboende bønder og nomadiske gjetere.

Mange av bandene rekrutterer medlemmer fra fulani-folket, som i stor grad består av nomadiske muslimske gjetere.

Mellom 2018 og 2023 drepte kriminelle bander flere i Nigeria enn det jihadistgrupper som Boko Haram gjorde.

En rapport fra Acled og Global Initiative Against Transnational Organized Crime fant for ett år siden at de kriminelle bandene hadde konsolidert sin makt i Kaduna og Zamfara ved å skattlegge bønder og folk som drev gruvedrift.

– De kriminelle bandene sliter ikke med å rekruttere nye medlemmer i områder der folk har mistet levebrødet som følge av at gårder er rasert, eller der arbeidsledigheten er høy og mange ikke går på skole, sier forskeren Oluwole Ojewale ved National Institute for Security Studies i Abuja.

(©NTB)