Utvalg vil ha flere forvaringsplasser

Kriminalitet og rettsvesen: – Det er for få forvaringsplasser. Grunnen er ikke at flere dømmes til forvaring, men at man sitter lenger i forvaring enn før. Da blir det rett og slett en opphopning og for få plasser, sa fagdirektør Anne Cathrine Frøstrup da hun la fram rapporten til Straffereaksjonsutvalget mandag.

Utvalget har vurdert hvordan domfelte og innsatte med alvorlige psykiske lidelser blir tatt vare på.

Frøstrup understrekte at temaet er komplekst og krever komplekse svar på tvers av flere fagfelt. Hun slo også fast at det har blitt flere innsatte i fengsler med psykiske lidelser.

– Noen i denne gruppen får ikke den oppfølgingen de har behov for, slo hun fast.

– Det er en spesielt stor belastning for dem å være i en reaksjon på ubestemt tid. Det er en stor belastning på usikkert grunnlag, sier Frøstrup.

Videre finner et samlet utvalget det «uakseptabelt» at noen domfelte i forvaring må vente lenge i en ordinær plass i fengsel med høyt sikkerhetsnivå før de får en særskilt tilrettelagt forvaringsplass.

Utvalget mener også at innsatte sikres samme tilgang til psykisk helsehjelp som andre deler av befolkningen.

– For å ivareta de innsattes helse må innsatte sikres tilgang til fellesskap og aktiviteter. Grunnbemanningen må styrkes, sier Frøstrup.

– Antallet dommer til tvungen psykisk helsevern og tvungen omsorg har økt betydelig, mens antall døgnplasser i psykisk helsevern er redusert. Dette går utover mulighetene til å yte god psykisk helsehjelp til alle deler av befolkningen. Med andre ord: De domfelte opptar flere av de få plassene som er igjen, sier utvalgslederen.

– Det blir ytterligere færre plasser for innleggelse til andre mennesker som er syke, og som ikke har begått straffbare handlinger.

– Antall særreaksjonsdømte går rett opp. Hva kan vi gjøre for å stanse det? Det må være å gi bedre behandling før vedkommende begår en alvorlig voldshandling, sa utvalgsmedlem Randi Rosenqvist under presentasjonen av rapporten.

«Særreaksjoner» er en samlebetegnelse på reaksjonene overfor lovbrytere som ikke kan dømmes til vanlig straff. Mange av disse blir plassert i relativt dyre tiltak, påpeker Rosenqvist.

Utvalget anbefaler at det bør utvikles og etableres nye institusjoner for psykisk helsevern i form av overgangsboliger og sikkerhetsboliger.

– Det er noen særreaksjonsdømte som har vært 30 år på sykehus. Det er for lenge. Det er for dyrt, og det er for dumt, sier Rosenqvist.

– Vi tror at det å etablere bedre løp for de særreaksjonsdømte, og også helst før de blir særreaksjonsdømte, vil spare samfunnet på mange andre områder, sier hun.

– Dere har veldig mye kunnskap som jeg er glad for at vi nå får ta del i, sa Aas-Hansen.

– Den klokkeklare anbefalingen fra utvalget om at døgnkapasiteten i psykisk helsevern må opp, er noe vi kommer til å følge opp. Det kan vi si her og nå, sa Vestre.

Han viste til at regjeringen har snudd trenden med nedadgående trend for antall døgnplasser.

Når det gjelder flere av anbefalingene, er utvalget delt i synet. Men et flertall i utvalget foreslår blant annet at barn under 18 år ikke bør kunne dømmes til forvaring.

Videre tar utvalget til orde for å øke antall døgnplasser i psykisk helsevern – både for å ivareta de som er dømt til psykisk helsevern, øvrige pasienter og samfunnet for øvrig.

Utvalget er tydelige på at forebygging er den beste intervensjonen når det gjelder voldshandlinger fra utilregnelige personer.

Utvalgets rapport ble overlevert til justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) og helseminister Jan Christian Vestre (Ap) mandag morgen. De sier at de skal sette seg grundig inn i rapporten.

(©NTB)