Utvalg skal evaluere Norges innsats i Afghanistan

Krig og konflikter: Også Norges bistand til Afghanistan og det norske freds- og forsoningsarbeidet skal under lupen. Utvalget ble nedsatt av regjeringen fredag og skal ledes av Bjørn Tore Godal. Han ledet også det forrige Afghanistanutvalget, som kom med sin rapport i 2016.

– Det er viktig å evaluere den totale norske innsatsen i Afghanistan i perioden 2015–2021. Vi må ta lærdom så vi kan bli enda flinkere til å planlegge, organisere og gjennomføre fremtidige bidrag til internasjonale operasjoner og organisering av kriseberedskap, sammen med norsk bistand og sivil innsats, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Utvalget skal utarbeide en offentlig rapport med utgangspunkt i vurderingene og konklusjonene fra Afghanistanutvalgets evaluering fra 2016. Den skal være ferdig innen ett år etter at utvalget starter sitt arbeid.

Rapporten skal også omfatte evalueringer fra andre nærstående land og sette det norske Afghanistan-engasjementet i en internasjonal sammenheng.

– Det er et annet Afghanistan nå enn da, så får fortsettelsen vise hvor vellykket vår tilstedeværelse har vært, sa daværende forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) til NTB.

Siden har den internasjonale tilstedeværelsen vært minimal. Taliban har tilsynelatende all makt i det krigsherjede landet. Norske dialogframstøt overfor organisasjonen ser ut til å ha gitt få eller ingen positive resultater.

– Jeg er dypt bekymret for utviklingen i Afghanistan. Den har gått i feil retning i lang tid. Det rammer hele den afghanske befolkningen, særlig jenter og kvinner. Norge har hatt kontakt med Taliban gjennom skiftende regjeringer, også i tiden etter at de tok over makta i Afghanistan. Det er en del av helheten i det norske engasjementet i Afghanistan, og det vil være en del av den nye evalueringen slik det var for det forrige Afghanistanutvalget, sier Eide.

Han advarer mot at «de alvorligste overgrepene og feilene fra Afghanistan-krigen» feies under teppet og ønsker blant annet å få belyst disse punktene:

* Krigsforbrytelser og andre alvorlige folkerettsbrudd begått av våre allierte i Afghanistan-krigen og hvordan disse forbrytelsene ble fulgt opp.

* Skjebnen til afghansk personell som jobbet for det norske Forsvaret og utenriksdepartementet etter uttrekningen.

* Hvorfor Norge fortsatte krigsdeltakelsen etter at amerikanske dokumenter offentliggjort av Wikileaks avdekket at koalisjonsstyrkene drepte sivile i stort omfang og at USA systematisk bortførte og mishandlet krigsfanger og villedet sine allierte om krigens utvikling.

* Krigens konsekvenser for den afghanske befolkningen.

Sensommeren 2021 landet flyet med de siste norske soldatene fra Afghanistan etter en kaotisk og hastig evakuering parallelt med Talibans inntog i Kabul. Da hadde nesten 10.000 nordmenn tjenestegjort i landet i en 20-årsperiode.

– Det er viktig at Norges lengste og kanskje mest mislykkede, krigsdeltakelse nå endelig skal evalueres i sin helhet, sier Rødts Bjørnar Moxnes til NTB.