Utvalg foreslår tre alternativer for tilskudd til tros- og livssynssamfunn
Et ekspertutvalg har sett på hvordan staten finansierer Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. De foreslår tre alternative tilskuddsordninger.
Økonomi og næringsliv: Utvalget har hatt som oppgave å se på hvordan staten gir penger til norske tros- og livssynssamfunn med hensikt å undersøke om det gjøres på beste måte.
Målet har vært å komme fram til tilskuddsordninger som er mer bærekraftige og forutsigbare for tros- og livssynssamfunnene og staten.
– I mandatet er vi tydelige på regjeringens mål om et livssynsåpent samfunn, der alle har respekt for hverandres tro og livssyn. Tilskuddene er et virkemiddel for å oppnå dette, og for å bidra til religionsfrihet, sier barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) i en pressemelding.
I dagens ordning henger støtten til andre tros- og livssynssamfunn sammen med tilskuddet som mottas av Den norske kirke (DNK). Medlemstallet i kirken påvirker hvor mye de andre tros- og livssynssamfunnene får i støtte per medlem, gjennom det såkalte beregningsgrunnlaget.
* I modell A foreslås det å redusere beregningsgrunnlaget ved å trekke ut noen av DNKs aktiviteter fra beregningsgrunnlaget, som for eksempel prester i kriminalomsorgen eller ved offentlige institusjoner. Dette er tiltak som utvalget mener DNK utfører felles for alle innbyggere. Tiltakene skal fortsatt finansieres, men på andre måter enn dagens ordning.
* I modell B foreslås det å fryse beregningsperioden for støtte i mer enn ett budsjettår. Det vil si for eksempel at antall medlemmer måles hvert fjerde år istedenfor.
* I modell C foreslås det å gå bort fra dagens ordning for beregning av tilskuddssats per medlem. I stedet skal Stortinget enten 1) fastsette en sats for tilskudd per medlem av alle registrerte tros- og livssynssamfunn (inkludert DNK) eller 2) bevilge et samlet beløp som fordeles med likt beløp per medlem i alle tros- og livssynssamfunn (inkludert DNK).
Den norske kirke mener ekspertutvalget leverer viktige premisser for det videre arbeidet med finansieringsordningen, sier kirkerådsleder Harald Hegstad i en uttalelse.
– Vi ser fram til en grundig og fremtidsrettet politisk behandling av hvordan en ny og bærekraftig finansieringsordning kan styrke sektoren som helhet, sier han.
Human-Etisk Forbund roser utvalget for en redelig og gjennomarbeidet rapport.
– Likebehandling er det viktigste for Human-Etisk Forbund, og denne rapporten gir et godt faktagrunnlag for å utforme fremtidens bærekraftige og likebehandlende finansiering av tros- og livssynssektoren, sier Trond Enger, generalsekretær i Human-Etisk Forbund.
I en forenklet oversikt har Barne- og familiedepartementet presentert de tre alternative tilskuddsordningene fra rapporten.
Rapporten fra ekspertutvalget som ble ledet av Eivind Smith, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, sendes nå på høring. Utvalget ble satt ned av tidligere statsråd, Kjersti Toppe (Sp) i desember i fjor.
(©NTB)