Utslippene i fjor var de laveste siden 1990 – fortsatt langt unna målene i Parisavtalen

Vitenskap og teknologi: Det et likevel langt igjen til Norge når målene i Parisavtalen. I den har vi forpliktet oss til å kutte 55 prosent av utslippene fra 1990-nivåene innen 2030.

Fra 2022 til 2023 gikk utslippene ned med 2,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter – en reduksjon på 4,7 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

– Nedgangen i 2023 kan forklares med elektrifisering i olje- og gassproduksjon, flere elbiler på veiene og lavere aktivitet i industrien, sier seniorrådgiver Trude Melby Bothner.

Olje, industri og veitrafikk har stått for de største utslippene i perioden siden 1990. Industrien har tatt i bruk teknologi og gått redusert utslippene med 43,5 prosent siden den gang.

Men til tross for disse tiltakene, er utslippene fra denne bransjen 40 prosent høyere nå enn i 1990. Det skyldes at produksjonen har økt.

Utslippene i veitrafikken økte jevnt fram til 2007. Etter finanskrigen rundt 2008 og 2009 og virkninger av klimatiltak har bidratt til å redusere utslippsveksten.

At stadig flere har gått over til å kjøre elbil har også ført til mindre forbrenningsutslipp de siste årene. Til tross for nedgang sist i perioden, var utslippet fra veitrafikken 8 prosent høyere i 2023 enn i 1990.

– Norge skal oppfylle våre forpliktelser i Parisavtalen med en målrettet, realistisk og rettferdig klimapolitikk. Utslippspilene peker rett vei, men fortsatt kreves det tiltak, reguleringer og politikk for å nå målene, og ruste norsk verdiskaping og næringslivet for lavutslippssamfunnet, skriver han i en epost.

Han understreker at SSB-tallene er gledelige, og at hvert tonn og hver tidel som kutter den globale oppvarmingen, teller.

– Hvert år skal vi gjøre mer for å kutte utslipp. Det vil ta tid før vi ser alle resultatene, men vi skal nå målet vi har meldt inn til FN i Parisavtalen. Vi skal skape jobber og kutte utslipp, skriver Sandvik.

– Dette minner oss om at vi trenger større omstillinger av mange sektorer. Vi kan ikke fortsette å bygge motorveier som øker trafikken eller lete etter mer olje og gass, sier forbundsleder Truls Gulowsen i en pressemelding.

Han tror statsbudsjettene de neste årene blir viktige, men kritiserer Støre-regjeringen for kutte i støtten til kommuner og fylkeskommuner som vil kutte utslipp av klimagasser.

– Stortinget kan ikke akseptere et slikt tilbakeskritt når for å kutte utslipp, må den økes betraktelig. Det er også klart at CO2-avgiften for alle utslipp, også i petroleumssektoren, må økes betydelig, mye mer enn det regjeringen legger opp til, sier Gulowsen.

I 2007 nådde Norges klimagassutslipp en topp, der olje- og gassbransjen sto for 27 prosent av de totale utslippene. Lav aktivitet føre til at utslippene flatet ut etter dette året, og fra 2015 har utslippene hatt en synkende trend. Her har tiltak som energieffektivisering og elektrifisering bidratt til nedgangen.

Klima- og miljøminister Tore O. Sandvik (Ap) erkjenner at Norge fortsatt har en jobb å gjøre for å kutte utslipp.

Naturvernforbundet påpeker at Norge har bruk 33 år på å kutte 9,2 prosent utslipp, og at fram til 2030 må hele 50 prosent av fjorårets utslippsnivå kuttes for å komme i mål.

(©NTB)