Utgir sommerbok om Inger Hagerup: – Hun har fortsatt noe å si oss

Kuriosa og kjendiser: – Til en viss grad er det glemt, ja. I alle fall mer enn barnediktene, som ofte er så lekende og sangbare, sier Grethe Fatima Syéd, som står bak boken «En sommer med Inger Hagerup».

Under arbeidet med denne oppdaget hun selv hvor mange sitater som surrer rundt, som opprinnelig stammer fra Hagerup – men som liksom har revet seg løs.

– De er som små drops som er gode å ha i munnen, sier Syéd til NTB og trekker fram en liten godtepose:

– Som «den spente streng fra hans til hennes hjerte», «vi har en liten søster, vi har en liten bror», «svart er ingen farge, men en angst» og «langsomt blir livet til». Og så er det jo diktet om Emily Dickinson da, som jeg mener må være blant Norges beste dikt.

– På én måte tror jeg hun kunne egnet seg som Insta-dikter. Kanskje hadde hun til og med likt det. Hun har denne evnen til å være spisset og pregnant, å si noe som kan være temmelig dristig på en oppsiktsvekkende skarp måte. Glødende temperamentsfullt og iskaldt presist.

– Jeg har ikke tenkt å utstyre diktene hennes med fine bakgrunner og artige skrifttyper, men kanskje noen andre vil? Jeg håper i alle fall jeg har gitt dem litt hjelp nå da, smiler den norske forfatteren og oversetteren.

Det Syéd gjør i dette som nå er i ferd med å bli en egen bokserie på Solum Bokvennen kalt «En sommer med …», er å sette diktene i perspektiv – og dessuten by på biografiske tråder, historiske kontekster og egne betraktninger om forfatteren.

– Hagerup kom vi fram til – og med «vi» mener jeg forlaget og jeg – fordi vi var på jakt etter et navn som var litt glemt og bortgjemt, som hadde kvaliteter som fortsatt var gyldige og som kunne egne seg i en slik serie. Det skal jo være en sommerbok, lett og ledig, og i alle fall ikke akademisk, sier Syéd:

– Da gir det seg selv at det trengs litt kontekst, at leseren er interessert i å høre litt om det biografiske og at mine perspektiver, som en forfatter som er født i 1968 og som skriver i 2025, i hvert fall ikke vil virke direkte avskrekkende!

– For meg har det vært interessant å forsiktig nærme meg det vi har så dårlig språk for – kall det for det åndelige, spirituelle, esoteriske eller hva du vil, sier Syéd – som mener dette har vært utestengt i hvert fall fra det intellektuelle livet en stund og retusjert vekk fra litteraturhistorien.

– Selv om diktene var radikale i tiden, i opposisjon til stat og ikke minst kirke, finnes helt klart denne dimensjonen hos flere av dem. Hos Hagerup som en åpning for at det fins noe som er større enn oss, en sfære, et etterliv kanskje, der vi skal være «evige og ingen», sier hun.

– For et mysterium er det. «Vi er på vei mot noe ingen vet», som hun skriver, sier Syéd med referanse til 1947-diktet «Ensom er jorden».

– Det burde være innlysende at klimakrisen gjør dette høyaktuelt. Den som har en slik innstilling til universet, kan umulig definere seg selv som skaperverkets hersker og skalte og valte med naturen i en slik grad at man havner der vi har havnet i dag.

På spørsmål om dagens lesere trenger litt hjelp til å finne tilbake til Hagerup, i en litterær virkelighet der instagram-poesi gjerne topper salgsstatistikker, lyder svaret:

Grethe Fatima Syéd har fulgt samme «oppskrift» før, inspirert av en ditto fransk suksessbokserie. I 2019 kom en anmelderrost bok om Torborg Nedreaas (1906–1987). Det var en forfatter som hun kjente langt bedre etter å ha vært opptatt av henne i en årrekke og vært med på å stifte Torborg Nedreaas-selskapet.

Inger Hagerup (1905–1985) var en sterk stemme i sin tid, med samfunnsengasjert poesi og prosa skrevet gjennom flere tiår. I «En sommer med Inger Hagerup» viser Syéd hvordan stemmen hennes fortsatt taler til leserne – «skarpt, sanselig og levende».

Hun sier at Inger Hagerups barnebarn Henning Hagerup har kalt det panteisme, mens hun selv prøver seg med litt ulike beskrivelser, som for eksempel «gjenskapelsens mysterium».

(©NTB)