Uro i NHO for EUs nye mantra: «Kjøp europeisk»

Økonomi og næringsliv: – Uroen er reell. Dette er viktig for norske bedrifter og noe av det vi jobber mest med akkurat nå, sier Anne Line Kaxrud til NTB. Hun leder NHOs kontor i Brussel.

Den siste tiden har EU er blitt mer og mer opptatt av å beskytte egen industri og næringsliv. Større konkurransekraft og økonomisk sikkerhet er blant topprioriteringene.

Det kan gå ut over utenforland som Norge.

I nye lovverk og rammeverk som kommer fra EU-kommisjonen, brukes stadig oftere begreper som «kjøp europeisk», «europeisk preferanse» og «strategisk autonomi». Budskapet er kort fortalt at EUs penger skal gå til europeisk industri.

Men er Norge innenfor når det snakkes om å kjøpe europeisk? Eller faller vi og de andre EØS-landene Island og Liechtenstein utenfor?

Det er det i dag ingen som helt vet. Og det er problemet, mener NHO.

– I dag finnes det ingen formell definisjon på «Buy European» eller «European preference», hvor bredt dette vil favne, eller hvilke produkter og teknologier det gjelder, påpeker NHO-sjef Ole Erik Almlid overfor NTB.

Frykten er at Norge og de andre EØS-landene blir skviset fra muligheten til å delta i anbud og søke EU-støtte. Det vil gi norske bedrifter langt dårligere konkurransevilkår i EU.

Med andre ord: Norge kan havne på B-laget i det indre markedet.

At Norge er en sinke når det gjelder å innføre EU-lovverk vi er forpliktet til, hjelper trolig heller ikke på saken. Det såkalte etterslepet har nå økt til 599 rettsakter.

Sist, men ikke minst, ventes det at kravet blir framtredende i den nye industriloven Industrial Accelerator Act som er ventet i slutten av november. Den skal bidra til å få fart i europeisk industri og teknologi.

– Det er naturlig å anta at flere eksempler vil dukke opp, sier Kaxrud.

NHO jobber nå for at det skal gå tydelig fram at EØS-landene er omfattet av regelverkene.

– Til tross for EØS-avtalen er det fare for at Norge og EØS-landene kan bli stående på sidelinjen, enten som arbeidsuhell eller av rent strategiske årsaker, sier NHO-sjefen.

Som kjent sitter ikke Norge rundt bordet når EU vedtar nye lover.

Et eksempel er EUs nye, omfattende forsvarsplan «Readiness 2030», som fikk grønt lys på EU-toppmøtet i forrige uke.

EU-landene skal i årene framover bruke enorme summer på forsvar. Men ifølge VG er ikke Norge nevnt med ett ord i planen, trass i at Norge i fjor inngikk en egen avtale om forsvarssamarbeid med EU.

Almlid peker på at like konkurransevilkår i det indre markedet er svært viktig for norske bedrifter. Han sender følgende oppfordring til regjeringen:

– Norske myndigheter må prioritere dette arbeidet og sikre at norske bedrifter defineres på innsiden av disse nye initiativene, sier han.

– Nye initiativer som ikke automatisk er en del av EØS, kan være utfordrende. Det er grunn til å være bekymret, særlig der EØS-avtalen ikke er tilstrekkelig, sier Pernille Rieker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) til NTB.

I en fersk bok om EU og Norge peker tidligere Nupi-direktør Ulf Sverdrup på at EUs skjerpede fokus på økonomisk sikkerhet trolig vil skape et tydeligere skille mellom EU og land som ikke er medlem av unionen.

– Vi kan ikke utelukke friksjoner i det indre markedet, skriver Sverdrup.

For trass i at Norge er med i EUs indre marked gjennom EØS-avtalen, er vi ikke med i EUs tollunion, som regulerer handelen innad i EU.

At begrepene «kjøp europeisk» og «EU27» – altså kun EUs 27 medlemsland – ofte blir brukt om hverandre, forsterker uroen.

NHOs Brussel-kontor har identifisert minst ti ulike regelverk der det stilles krav til europeisk innhold, altså kjøp av varer fra Europa, deriblant statsstøttereglene innunder EUs Ren industri-giv, regelverket om nullutslippsindustri (NZIA), konkurransekraftfondet, romfart og det reviderte regelverket om anskaffelser.

I motsatt fall kan det ramme norsk næringsliv hardt, mener Almlid.

Også Europa-forskere peker på at Norge risikerer å komme i skvis.

(©NTB)