Uriks-spesial: Israel og USA på kollisjonskurs om Gazas framtid

Krig og konflikter: Israels statsminister Benjamin Netanyahu sa nylig at israelske soldater kommer til å bli værende på Gazastripen på ubestemt tid.

Samtidig har israelske tjenestemenn snakket om å opprette en «buffersone» for å holde palestinerne unna den israelske grensen. De utelukker at palestinske myndigheter på den okkuperte Vestbredden kan spille noen rolle i området, der det fortsatt ikke er noen utsikter til at Israels krigføring er på hell.

USAs visjon for området ser ut til å være helt annerledes. Amerikanske regjeringstopper sier at de ikke vil la Israel gjenokkupere Gaza. De vil heller ikke la Israel gjenokkupere deler av området slik at det som er tenkt som en framtidig palestinsk stat krymper nok en gang.

Det er nå over 16 år siden Hamas vant det palestinske valget og kastet ut Fatah og selvstyremyndigheten fra Gaza.

Siden har oppslutningen om selvstyremyndigheten og president Mahmoud Abbas fortsatt å falle, og etter to måneder med krig er fallet fritt.

Likevel fastholder USA at den beste løsningen er å overlate makten på Gazastripen til nettopp Abbas og hans menn.

Abbas selv sier at han kun ser for seg en retur til Gaza hvis det er en del av en bredere plan for opprettelsen av en palestinsk stat og med grensene fra 1967 som utgangspunkt.

– Hvis de er klare til å inngå en avtale og godta PLOs politiske plattform, vil det være rom for samtaler. Palestinere bør ikke være splittet, sier Shtayyeh.

Målet er å bygge en uavhengig stat som består av Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem, ifølge statsministeren, som selv tilhører partiet Fatah, den største og viktigste fløyen i PLO.

Men Netanyahu har lite til overs for planene. Han mener at Abbas ikke er til å stole på, og avviser også ideen om å utplassere en internasjonal fredsstyrke i Gaza. Kun den israelske hæren er i stand til å sikre et «demilitarisert» Gaza, hevder han.

– Etter å ha ødelagt Hamas, skal Gaza bli demilitarisert og avradikalisert slik at det ikke vil foreligge noen trussel mot Israel fra Gaza. Buffersonen blir en del av demilitariseringen. Det er planen, sier Ophir Falk, en av Netanyahus rådgivere.

Først i begynnelsen av desember ble Israels vestlige alliansepartnere og naboland orientert om buffersone-planen. Men det skal ikke ha kommet noen detaljert plan på bordet.

– De sier bare at det vil bli en midlertidig buffersone, sier en ikke navngitt egyptisk kilde.

Blant landene som ble orientert om planen, var Egypt, Qatar, Jordan, Tyrkia, Dew forente arabiske emirater og Saudi-Arabia.

Tidligere har det også lekket ut et israelsk dokument der det legges opp til en fordrivelse av Gazas befolkning til Sinai-halvøya i Egypt, en plan som Egypt har tatt sterkt avstand fra.

Qatars emir Tamim bin Hamad har gått så langt som å anklage Israel for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten, samtidig som landet er dypt involvert i meglingen mellom Hamas og Israel.

Fra amerikansk hold har det også kommet uttalelser som tyder på at USA blir stadig mer skeptisk til signalene fra Israel. Visepresident Kamala Harris fastslo nylig at en ny israelsk okkupasjon av Gaza er helt uaktuelt.

– Fem prinsipper styrer vår tilnærming til Gaza etter krigen – ingen tvangsforflytting, ingen reokkupasjon, ingen beleiring eller blokade, ingen reduksjon i territorier, og ingen bruk av Gaza som en plattform for terrorisme, sa Harris i en tale i Dubai første helg i desember.

– Vi ønsker å se samling av Gaza og Vestbredden under palestinske selvstyremyndigheter, og palestinske stemmer og lengsler må utgjøre kjernen i dette arbeidet, la hun til.

Israel og USA er imidlertid stadig vekk enige om ett viktig mål: å knuse Hamas, skriver nyhetsbyrået AP.

– Det er viktig for dem at Israel når sine militære mål fordi det er starten på enhver endring som kan skje dagen derpå, sier den israelske etterretningstoppen Eldad Shavit.

Han mener at USA kun vil forsøke å presse Israel når det gjelder beskyttelse av sivile liv og nødhjelp, ikke på framtidsplanene for Gaza.

Samtidig har en talsmann for utenriksdepartementet i Washington snakket om en «overgangsperiode» etter krigen – uten å si noe om hvor lenge en slik periode vil vare.

En betydelig del av velgerne hans vil ha en slutt på Israels krigføring, og splittelsen kommer trolig til å øke så lenge det er helt uklart hva som vil skje videre og palestinernes lidelser fortsetter.

Midtøsten-eksperten Daniel Levy mener USAs reaksjon på de store sivile tapstallene sør i Gaza har vært «lunken», og at det tyder på at amerikanerne neppe vil sette foten ned for Israels krigføring.

Han har tidligere vært en av Israels forhandlere i fredsforhandlingene med palestinerne, men leder i dag det utenrikspolitiske instituttet U.S./Middle East Project.

– Israel har en følelse av at løpet de kjører, ikke er uendelig, men de føler fortsatt at de har mye å gå på, sier Daniel Levy.

I stedet har amerikanske tjenestemenn uttrykt ønske om at selvstyremyndigheten på den okkuperte Vestbredden igjen får makten på Gaza, og at forhandlingene om en tostatsløsning mellom Israel og Palestina gjenopptas.

Statsminister Mohammad Shtayyeh åpner sågar for at Hamas kan bli en del av et nytt palestinsk styre. I et intervju med Bloomberg bekrefter han at det pågår samtaler med USA om en palestinsk maktovertakelse i Gaza.

Når det gjelder Israels egne planer for Gazastripen, er han vag.

Myndighetene i arabiske land har så langt nektet å snakke om Gazas framtid så lenge kampene fortsetter. Blant dem er Jordans utenriksminister Ayman Safadi, som nylig uttalte at «arabiske land ikke vil komme for å rydde opp i rotet etter Israel».

Også i Israel er det en viss frustrasjon med Netanyahu. Ifølge kommentatoren Amos Harel i avisen Haaretz tror israelske forsvarstopper at Netanyahu er mest opptatt av å holde sin sterkt høyreorienterte regjering sammen, og at det er det som motiverer krigføringen.

Men Biden har også hensyn å ta hjemme i USA. For mens dødstallene fortsetter å stige på Gazastripen, går han inn i et valgår der Det demokratiske partiet risikerer sterk splittelse som følge av krigen.

(©NTB)