Uriks-spesial: Eksperter tror på nedtrapping i Kashmir, men risikoen for atomkrig lurer i bakgrunnen

Krig og konflikter: Spenningen er skyhøy mellom nabolandene etter angrepet i indiskkontrollert Kashmir i april, der 26 turister, primært hinduer, ble drept. India anklager Pakistan for å være involvert, noe Pakistan avviser.

Situasjonen utartet natt til onsdag, da India rettet angrep mot mål både i Pakistan og i pakistanskkontrollert Kashmir. USA, Kina, Norge og FNs generalsekretær er blant mange som maner til tilbakeholdenhet.

Konflikten har blusset opp flere ganger før, påpeker seniorforsker Kjølv Egeland ved forskningsstiftelsen Norsar.

– Jeg tror at det mest sannsynlige nå, er at begge partene erklærer seier i dag eller en av de nærmeste dagene og at denne oppblussingen legger seg litt igjen, sier han til NTB.

Egeland beskriver risikoen for atomkrig som veldig lav.

– Men så kommer det et viktig men, og det er at opptrappingen i verste fall kan eskalere videre. Og det er jo en stor risiko. Vi har å gjøre her med to atommakter, påpeker han.

– Begge regjeringer er under press for å gjøre mer fra hardlinere i eget land. I India sier de at man må gå lenger inn i Pakistan, mens pakistanerne sier at man må slå hardere tilbake på de indiske provokasjonene.

Han sier at mange i India mener at man nå «bare har slått til direkte mot terroristene, og at man også må gå etter dem som kontrollerer og støtter terroristene, underforstått det pakistanske militæret».

– Om den nasjonalistiske indiske regjeringen bukker under for dette presset og angriper pakistanske militære mål direkte, så er vi på et nytt steg på denne stigen.

Egeland legger til at utviklingen i begge landene har gått i «stadig mer nasjonalistisk retning, en nasjonalisme som i veldig stor grad er etnisk og religiøst definert».

– Dette har gjort at konflikten har fått et slags sivilisasjonspreg, så vi er på en måte på vei ut av vanlig politikk, og inn i en slags eksistensiell kulturkamp.

Forskningen viser at slike konflikter er mye vanskeligere å løse enn vanlige interessekonflikter, der man «kan handle hester og inngå kompromisser», sier han.

– Mitt håp er at de to atommaktene på hver sin kant føler at de har fått utført noe de vil kunne tolke som en form for seier det siste døgnet.

– India vil si at vi har bombet terroristmål, og Pakistan kan vise til at de har skutt ned fly og angrepet base i indiskkontrollert Kashmir, sier Eide.

Ifølge henne har de to landene lite å vinne og for mye å tape på en langvarig og utstrakt konflikt.

– Pakistan er sårbare, de har en stor gjeldsbyrde og en svak økonomi. Begge landene er truet av klimakrise. Ingen har noe å vinne på mellomlang sikt, så jo kortere, jo bedre, sier hun.

Konsekvensene av dette vil være enorme, sier Egeland.

– Det vil være helt katastrofalt for Pakistan, som er helt avhengige av vannet, spesielt i jordbrukssammenheng. Det er som en eksistensiell trussel, en så stor sikkerhetstrussel man omtrent kan se for seg, sier han.

Ifølge Reuters sikrer avtalen 80 prosent av vanningen til Pakistans jordbruk. Egeland påpeker at en konflikt om vann i flere år har vært pekt på som en mulig kilde til kjernefysisk opptrapping mellom de to landene.

– Både India og Pakistan er veldig høyt på listen over de landene som blir mest påvirket av klimaendringene, tørkeperioder og ekstreme heteperioder. Begge landene vil ha mest mulig vann, og det i økende grad, gitt at klimaendringene fortsetter, sier han.

Egeland peker på at det er krefter både i India og Pakistan som maner til ytterligere eskalering.

Deeskalering står kanskje igjen som det mest sannsynlige etter at partene har fått markert seg, mener også Elisabeth Eide, professor ved Oslo Met og forfatter av boka «India: på vei mot hindunasjonalisme».

India har siden opptrappingen truet med å stanse Indus-avtalen fra 1960, som sørger for at vann fra flere elver i India får flyte uhindret inn i pakistansk Kashmir og videre inn i Pakistan.

(©NTB)