Uriks-spesial: Dette tenker grønlenderne om Trumps planer

Fritid: – Folk sover ikke, barn er redde, og det tar all plass for tiden. Og vi kan ikke egentlig forstå det, sa justis- og likestillingsminister Naaja H. Nathanielsen om situasjonen på Grønland da hun denne uka var i møte med politikere i det britiske parlamentet.

I flere uker har journalister og kamerateam fra utlandet strømmet til Grønlands hovedstad og løpt rundt i Nuuk for å spørre grønlendere hva de tenker om den politiske krisen. Reuters, CNN, BBC og Al Jazeera, samt journalister fra skandinaviske land og Japan, er blant de tilreisende. Grønland topper nyhetene verden over.

Innbyggere i Nuuk som har snakket med AP, er samstemt om at verden må forstå at det er opptil folket på Grønland å avgjøre sin framtid, og at de er fullstendig satt ut av president Trumps ønske om å kontrollere øya.

Så, i Trumps forrige presidentperiode, meldte Wall Street Journal at presidenten lekte med ideen om å kjøpe Grønland. Det ble møtt med vantro fra de fleste, og ny klar melding: Grønland er ikke til salgs.

Over fem år senere er spørsmålet oppe igjen, med en langt mer aggressiv tone. Trump sier USA vil ta landet ved makt, om det kommer til det.

I Nuuk forter de internasjonale mediene seg for å bli ferdige med dagens reportasjer mens det ennå er dagslys. Soloppgang er etter klokka 11 og solnedgang rundt fem timer senere. De filmer Nuuks fargerike hus, de snødekte åsene og de iskalde fjordene der lokalbefolkningen drar ut i småbåter for å jakte sel og fiske.

– Hva skal han med Grønland? Han snakker om russere og kinesere og alt mulig i grønlandske farvann eller i vårt land. Vi er bare 57.000 mennesker, sier Vintner, som sier han har aldri sett russiske eller kinesiske skip på sine årlige seilaser og jaktturer.

– Det er bare rart hvor besatt han er av Grønland, sier butikkansatt Maya Martinsen.

Hun er en av mange som mener Trump juger når han sier USA må ta kontroll av sikkerhetsmessige hensyn.

– Jeg vet at det ikke handler om nasjonal sikkerhet. Jeg tror det handler om oljen og mineralene vi har som er urørte, sier hun, og føler at amerikanerne behandler hjemlandet hennes som en «forretningsavtale».

Juno Berthelsen representerer opposisjonspartiet Naleraq i Grønlands parlament. Han kjemper for uavhengighet fra Danmark.

De siste ukene har han blitt en ringrev når det kommer til å håndtere mediene, og gir flere intervjuer hver dag. Han blir spurt hva han ville sagt til Trump og USAs visepresident J.D. Vance hvis han fikk sjansen.

– Jeg ville selvfølgelig fortalt dem, og som vi har sett, at mange republikanere i tillegg til demokrater ikke støtter en sånn aggressiv retorikk og snakk om militær inngripen og invasjon. Vi ville bedt dem gå vekk fra det og fortsette den diplomatiske dialogen og sørge for at det grønlandske folket er de som står i sentrum av denne samtalen.

– Det er vårt land. Grønland tilhører det grønlandske folket, sier Berthelsen.

– Det er skremmende at amerikanerne ikke endrer oppfatning, sier hun.

Hun tror det danske og grønlandske folket stort sett står sammen, selv om noen grønlendere ønsker uavhengighet. Hun er også glad for at Danmark og dets allierte ville sende tropper til Grønland.

– Det er viktig at de vi samarbeider tettest med, sender støtte, sier hun.

Studenten Tuuta Mikaelsen sier hun håper USA har fått med seg budskapet fra Danmark og Grønland om å holde seg unna.

Selv vil hun ikke bli en del av USA.

– På Grønland er det lover og sånt, og helsevesen, vi kan gå til lege og sykepleier uten å betale noe. Jeg vil ikke at USA skal ta det fra oss.

Etter å ha okkupert Grønland under 2. verdenskrig, foreslo USA i 1946 å kjøpe øya for 100 millioner dollar i gull. Begrunnelsen var at Grønland ligger nærmere Nord-Amerika enn Europa. Den danske regjeringen avviste forslaget, men USA fikk bygge militærbasen Thule på øya.

Varmeingeniør Lars Vintner syns Donald Trump burde passe sine egne saker, og stiller seg uforstående til den pågående situasjonen.

Grønland er en del av kongeriket Danmark, men med stor grad av selvstyre, unntatt i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Som nordisk velferdssamfunn har innbyggerne gratis utdanning og helsetjenester.

Maya Martinsen er glad for at amerikanske, grønlandske og danske politikere møttes i Det hvite hus onsdag, men hun er ennå usikker på hva som vil skje.

(©NTB)