Unio vil bryte frontfagsrammen – kommer til å kreve mye mer enn industrien

Arbeidsliv: – Det har sjelden vært tydeligere at frontfaget bare gjelder noen, ikke for alle. Det er ikke bærekraftig, verken for velferdsstaten eller for den koordinerte lønnsdannelsen, sa leder Ragnhild Lied da hun mandag talte til Unios inntektspolitiske konferanse i forkant av mellomoppgjøret til våren.

Hun viste til at offentlig ansatte nok en gang sakket akterut lønnsmessig i lønnsoppgjøret i fjor. Den nære historie viser en tendens, der kommunalt ansatte må forholde seg til rammen som settes av forhandlingene i industrien – kalt frontfaget – mens privat sektor mer enn gjerne bryter den anslåtte rammen når lønnsoppgjøret går videre til lokale forhandlinger.

– På bakgrunn av prisanslaget i Teknisk beregningsutvalg (TBU) og med de siste tre årene friskt i minne, må Unio kreve reallønnsvekst i år. Og det er helt klart at vi vil kreve en høyere ramme enn frontfaget, fastslo Lied.

– Frontfagsmodellen fungerer dårlig for mange i offentlig sektor, og inntektsforskjellen mellom gruppene med høyere utdanning i offentlig sektor og privat sektor er betydelig. Frontfagsmodellen bidrar til å holde lønna til grupper med høyere utdanning i offentlig sektor nede, skriver Unio i et utkast til tariffpolitisk uttalelse for årets lønnsoppgjør.

Der vil de også gå inn for at reallønnsnedgangen ikke kan fortsette. I 2022 opplevde store deler av arbeidstakerne i Norge en kraftig reallønnsnedgang, da prisene steg med 5,8 prosent og lønningene med 4,1 prosent.

Utkastet til tariffpolitisk uttalelse ble presentert på Unios inntektspolitiske konferanse onsdag, og skal behandles på styremøtet 14. mars.

Frontfagsmodellen innebærer at norske eksportbedrifter som konkurrerer internasjonalt skal forhandle om lønn først. Resultatet fungerer som en norm for de øvrige tariffområdene.

Nå vil Unio gå inn for at frontfaget ikke skal legge en begrensning på hvor mye de skal kunne kreve under årets lønnsoppgjør.

– Rammeanslaget fra frontfaget må ikke brukes som et tak for lønnsdannelsen i offentlig sektor i 2023. Etterslep må vurderes i de enkelte tariffområder, skriver de i utkastet til overordnede føringer.

– Offentlig sektor må, på samme måte som privat sektor, bruke lønn som virkemiddel for å rekruttere og beholde nødvendig kompetanse, er en av de overordnede føringene

TBU anslår at prisveksten i år ender på 4,8 prosent. Samtidig har også LO vedtatt krav om økt kjøpekraft i år – og pekt på at det er rom for en lønnsvekst på opptil 5,4 prosent uten at det går utover konkurransekraften overfor bedrifter i OECD-land. Det betyr at Unio kan komme til å kreve en lønnsvekst i år et godt stykke opp på 5-tallet hvis Lieds krav skal innfris.

Unio er Norges største hovedorganisasjon for arbeidstakere med høyere utdanning, og har om lag 400.000 medlemmer fordelt på 14 medlemsforbund. De organiserer blant annet sykepleiere, lærere, forskere og ansatte i politiet.

Unio mener blant annet at avkastningen av å ta høyere utdanning for mange grupper i offentlig sektor er for lav, og at det må være vilje i det offentlige til å betale for kompetanse.