Ungarsk pride-forbud gir trøbbel i EØS-forhandlinger

Politikk: Ungarn er igjen i skuddlinjen når det gjelder EØS-midlene.

Ifølge avtalen som nylig ble inngått mellom EU og EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein, skal Ungarn få 254 millioner euro, rundt 3 milliarder kroner, i EØS-midler i inneværende sjuårsperiode.

I forrige periode fikk ikke Ungarn utbetalt en eneste krone på grunn av strid om hvem som skulle stå som mottaker av midlene. Ungarn krevde at en statlig aktør skulle ha kontrollen, noe EØS-landene ikke ville godta.

Denne gangen er det Ungarns ferske pride-forbud, som ble dunket igjennom i parlamentet av statsminister Viktor Orbans parti Fidesz i midten av mars, som skaper trøbbel.

Forbudet har fått kraftig kritikk internasjonalt, blant annet fra EU-kommisjonen og en rekke europeiske land, som mener at det bryter med de grunnleggende prinsippene for demokrati, rettsstat og menneskerettigheter.

Også kulturminister Lubna Jaffery (Ap) og Islands utenriksminister Thorgerdur Katrín Gunnarsdóttir har fordømt loven.

I et skriftlig svar til Stortinget tar Jaffery kraftig avstand fra utviklingen:

– Denne avgjørelsen er et angrep på ytringsfriheten, forsamlingsfriheten og friheten til å være den man er. Vi ser i økende grad at hatefulle ytringer og vold mot homofile sprer seg i og utenfor Europa. Det er spesielt bekymringsfullt når statlige aktører begrenser både individets rettigheter og sårbare gruppers rett til å uttrykke seg, skriver hun.

Gunnarsdóttir har på sin side fordømt pride-forbudet på den sosiale medieplattformen X.

– Forsvaret av våre felles verdier er selve kjernen i EØS-midlene, understreket utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) i sin redegjørelse om EU og EØS i Stortinget tirsdag.

Også tidligere har EØS-midlene blitt brukt politisk. I 2020 strupte den daværende Høyre-regjeringen overføringen av EØS-midler til kommuner i Polen som erklærte seg som «LHBT-frie soner».

Da denne realiteten slo inn, valgte flere av kommunene å snu, får NTB opplyst.

Polen er nå tatt inn i varmen igjen, og en ny avtale om EØS-midler ble undertegnet i slutten av april.

EU-kommisjonen har i årevis kritisert utviklingen av demokrati og rettsstat i Ungarn. Rundt 20 milliarder euro fra det såkalte samholdsfondet er holdt tilbake på grunn av manglende vilje fra regjeringen i Budapest til å gjennomføre reformer.

Orban har i tillegg varslet forbud mot organisasjoner og medier som mottar penger fra internasjonale givere. Dette går inn i et mønster der Orban slår stadig hardere ned på all form for opposisjon.

Samtidig pågår forhandlingene om EØS-midlene fortsatt.

Et dilemma er om det vil gjøre livet lettere for ungarerne om sivilsamfunnsorganisasjoner mister støtten. Derfor har man foreløpig valgt å forhandle videre, sier en kilde tett på forhandlingene til NTB.

– Vi slenger ikke igjen døra nå, sier vedkommende.

I tillegg er det valg i Ungarn neste år. Orbans utfordrer, Peter Magyar, ligger allerede et lite hestehode foran på meningsmålingene.

Det gjør forhandlingene om EØS-midlene politisk kinkige, vedgår kilder nær forhandlingene til NTB og den islandske kringkasteren RUV, som NTB har samarbeidet med om denne saken. Ingen av kildene ønsker å stå fram med navn.

EØS-midlene er EØS-landenes bidrag for å styrke sivilsamfunn, demokrati og menneskerettigheter i de 15 fattigste EU-landene. I alt er bidraget på 3,268 milliarder euro – nærmere 39 milliarder kroner – til fram til 2027. 97 prosent kommer fra Norge.

Men Ungarn er altså en annen skål.

(©NTB)