Ukrainas kirkegårder fylles opp

Kuriosa og kjendiser: En ny seremoni er i gang på et eget område for krigens ofre på en kirkegård i byen Kryvyj Rih.

Blått og gult, fargene i det ukrainske flagget, pryder kisten til Andrij Vorobjov (51). Rundt kisten står sørgende og fortvilte etterlatte.

– Jeg holder det ikke ut, sier hun som nå er blitt enke, gråtende.

Vorobjovs datter holder medaljene han fikk for heltemot på slagmarken. 51-åringen ble drept i et bombeangrep i byen Bakhmut, og han etterlot seg tre barn.

Kisten senkes, før graven fylles med jord.

Tre andre graver er allerede gjort klare. Også de skal lukkes i løpet av dagen.

På kirkegården jobber Oleh Itsenko (29) og Andrij Kuznetsov (23) som gravere, eller kirkegårdsarbeidere. Dagene blir lange siden krigen stadig krever nye ofre.

– Det er hardt, sier Itsenko, en tidligere metallarbeider.

– Men noen må gjøre det.

Rett etter daggry var han og Kuznetsov på plass. Fire graver, to meter dype, måtte graves.

Grovarbeidet gjorde de med et jordbor montert på en traktor. Med spader formet de gravene til rektangler.

Også Andrij Romanenko (31) ble drept i Bakhmut. Kampene her beskrives som de lengste og blodigste så langt i krigen, med høye tapstall på begge sider.

– Han døde for tidlig, sier Valerij, som tjenestegjorde sammen med Romanenko i Zaporizjzja og Donetsk i fjor.

I desember ble de utplassert forskjellige steder. Senere ble Romanenko truffet i et artilleriangrep i Bakhmut.

På kirkegården er et telt satt opp for å beskytte kisten mot solen tidlig på ettermiddagen. En prest leder seremonien, og de etterlatte gråter.

Igjen kastes jord på kisten til en ukrainsk soldat. Og de to graverne har fått det travelt.

– Vi må skynde oss, sier Itsenko og tørker svette av pannen.

Men det var ingen relevante jobber å søke på, og han var nødt til å tjene penger.

Itsenko mistet jobben da Russlands invasjonsstyrker rullet inn i Ukraina. Da han fikk høre at kirkegården trengte folk, slo han til.

– Det vi gjør, har et større formål, sier 29-åringen.

– Heltene våre fortjener et verdig hvilested.

Itsenko og familien hans er helt avhengig av pengene han tjener på kirkegården. Selv har han ikke noe ønske om å bli soldat og kjempe i krigen.

– Det er bedre her, sier han og klapper med spaden på Andrij Vorobjovs grav.

Verken ukrainske eller russiske myndigheter har ønsket å oppgi tall som gir et fullstendig bilde. Vestlige land har anslått at minst 100.000 ukrainske soldater er drept eller såret og at antallet på russisk side er enda høyere.

Selv om sikre tall ikke finnes, er det mulig å få et inntrykk av krigens pris. Et bilde tegnes av gravernes lange dager, rytmen de følger når spadene stikkes i jorda, og de stadig nye gruppene av sørgende som ankommer kirkegården i Kryvyj Rih.

For Itsenko og Kuznetsov er begravelsene nærmest en rutine. Men én gang ble Kuznetsov bedt om å være med på å bære en kiste. Da kom følelsene.

Et stykke utpå ettermiddagen drar Andrij Romanenkos familie fra kirkegården. To begravelser gjenstår før solnedgang.

‘

Mandag 24. april er Andrij Vorobjov den første som gravlegges på området for falne soldater på kirkegården i Kryvyj Rih.

Kirkegårdsarbeiderne jobber fortsatt med å fylle igjen den første graven når den neste begravelsen begynner.

At Kuznetsov endte opp som kirkegårdsarbeider, var en tilfeldighet. Han studerte teknologiske fag på universitetet og fikk en god utdanning, ifølge lærerne.

Hvor mange som er drept siden Vladimir Putin invaderte Ukraina, er en godt bevart hemmelighet.