Uklart hvem som kan stoppe Trump
USAs president Donald Trump har stor makt og har vist seg villig til å bruke den. Men det finnes fortsatt noen sperrer igjen for ham, mener eksperter.
Politikk: Forsøket til USAs president Donald Trump på å annektere Grønland skaper stor uro i Kongressen, skriver nyhetsbyrået AP søndag. Både demokrater og republikanere har talt imot presidenten i Senatet, og både demokrater og republikanere var med på turen til Danmark i forrige uke.
Skremme Trumps eget parti gjør også trusselen om å innføre straffetoll mot europeiske land.
– Det er i alle fall ikke noe appetitt her for noen av alternativene som er blitt snakket om eller vurdert, sier Republikanernes gruppeleder John Thune til nyhetsbyrået.
Derfor ser Kongressen seg om etter muligheter til i alle fall å frata Trump muligheten til å agere militært for å overta Grønland. Imidlertid har Trump-administrasjonen vist seg å være svært lite interessert i å få Kongressens godkjenning før de bruker makt.
Demokratene har også presset Republikanerne ved å foreslå vedtak som vil gjøre at Trump ikke har rett til å gjennomføre militæraksjoner mot Venezuela uten Kongressens samtykke, og vurderer å foreslå noe lignende for å hindre Trump fra å gjennomføre en militæraksjon mot Grønland. Der tror de at flere republikanere kan stemme med, nettopp fordi Grønland er territoriet til en nær alliert.
– Mange republikanere skulle gjerne sett at Grønland var amerikansk, men ikke til prisen av Nato. De har overbevist seg selv om at Trump ikke vil gå så langt, skriver professor Hilmar Mjelde ved Høgskulen på Vestlandet i en epost til NTB.
Ettersom Republikanerne har rent flertall i begge Kongressens kamre, er det en nødvendighet for Demokratene å få med seg i alle fall noen republikanere på laget for å innskrenke Trumps makt. Men det er grenser for Republikanernes motstandsvilje.
Den mest høylytte skeptikeren på republikansk hold i Senatet, Thom Tillis, stiller ikke til gjenvalg og har sånn sett ingenting å tape. Det samme gjelder Representantenes hus, der det er avtroppende Don Bacon som går så langt som å si at han «heller mot å støtte en riksrettssak» mot Trump dersom han forsøker å invadere Grønland. Republikanerne som kjemper for gjenvalg er mindre framtredende.
Det dreier seg i korte trekk om hvorvidt handelspartneres økonomiske politikk utgjør en «nasjonal unntakssituasjon» som tillater at presidenten tar tollpolitikken i egne hender, selv om den egentlig ikke ligger under ham.
– Kongressen har spilt seg selv ut på sidelinjen, delvis fordi republikanerne lar seg kue av Trump. Kongressen har til gode å vise at den kan holde Trump tilbake. Høyesterett er Europas beste håp. Den kan komme til å ta fra Trump en god del av makten til å utstede straffetoll, sier Mjelde.
– Det er lagt fram lovforslag i begge kamre av Kongressen. Det vil forhindre ham i å gjøre noe. Hvis det blir vedtatt, kan han nedlegge veto, som kan trumfes med to trtedels flertall. Det skjer ikke, skriver Beach i en epost til NTB.
Han mener også at Høyesterett er det beste håpet for å hindre straffetollen, og at en militær inngripen på Grønland kan være en såkalt rød linje – en strek Kongressen nekter å krysse.
En annen sperre mot en militær invasjon av Grønland kan faktisk være militæret selv. USA har agert militært mot en rekke land gjennom tidene, men en invasjon av et medlemsland i Vestens viktigste militærallianse er ukjent territorium.
– En invasjon av Grønland kan bli en militær krise i USA. Jeg tror vi da kan se flere generaler stå opp mot Trump. De vil se det å invadere Grønland som rett og slett galskap, sier Mjelde.
Dermed tas mer kreative metoder i bruk: Et nytt forslag med støtte fra politikere i begge partier skal forsøke å hindre at forsvarsdepartementets midler brukes til å angripe eller okkupere Nato-lands territorium.
Han mener en invasjon av Grønland kan være den røde linjen – grensen Trump ikke kan krysse – for Republikanerne. Uansett vil det utløse en politisk krise i USA. Det er altså det en rekke kongresspolitikere forsøker å unngå.
USAs høyesterett har lite den skulle sagt når det gjelder Grønland – men desto mer når det gjelder tolltrusselen. Den behandler i øyeblikket en sak som gjelder lovverket Trump har brukt for å innføre sine velkjente straffetoller – den såkalte IEEPA-loven – og det kan komme en avgjørelse allerede denne uka.
Derek Beach er professor i statsvitenskap ved Aarhus Universitet i Danmark og USA-kjenner. Han peker på forslagene i Kongressen, men mener Trumps vetorett gjør det vanskelig for dem å gjøre noe.
– Høyesterett vil formentlig kjenne hans bruk av IEEPA som ulovlig snart. Hvis han ikke retter inn kan Kongressen fjerne ham. Og hvis han trapper opp ytterligere tror jeg han vil bli fjernet. Det vil si hvis det er en invasjon, sier Beach.
(©NTB)








