Ugandas president ber om endringer før han vil signere LHBT-lov

Kriminalitet og rettsvesen: Loven ble vedtatt av nasjonalforsamlingen i mars, noe som førte til skarpe internasjonale reaksjoner. Både FN, USA og EU har fordømt loven, som blant annet innebærer at enkelte handlinger kan straffes med dødsstraff.

Det eneste som har manglet, er Musevenis underskrift. Han hadde frist på seg til torsdag til enten å signere, bruke vetoretten til å stanse loven eller sende den tilbake for endringer.

Under et møte i nasjonalforsamlingen sa han at han støtter loven, men han vil «skjerpe» den før han signerer. Blant annet ønsker han et punkt om at mennesker som tar avstand fra homofili, skal kunne få «rehabilitering» og dermed slippe straff.

Museveni skal ha fått råd om å gjøre visse endringer for at loven ikke skal bli stanset i domstolene.

– Presidentens avgjørelse om å ikke slutte seg til anti-homoseksualitetsloven 2023, er umiddelbart den svært etterlengtede utsettelsen som LHBTQ+-miljøet trengte, sier hun til nyhetsbyrået Reuters

I sin tale til nasjonalforsamlingen sa Museveni også at Uganda risikerer sanksjoner når loven trer i kraft. Det skjedde da Uganda vedtok en annen LHBT-lov i 2014.

Han frykter blant annet at internasjonale givere kommer til å kutte bistanden til helseformål.

Loven innebærer dødsstraff for det som omtales som «grov homoseksualitet», samt opptil 20 års fengsel for å fremme homofili.

Blant handlingene som regnes som grov homoseksualitet, er sex mellom hivpositive og personer av samme kjønn.

Norge uttrykte dyp bekymring da nasjonalforsamlingen vedtok lovforslaget tidligere i vår. Utenriksdepartementet påpekte at dersom loven trer i kraft, vil den true menneskerettighetene til alle ugandere og føre til økt diskriminering og forfølgelse.

Menneskerettsaktivisten Clare Byarugaba kjenner en viss lettelse over at loven ennå ikke er signert.

I en uttalelse fra Musevenis kontor etter møtet gratulerer presidenten parlamentarikerne med å ha «stått imot presset fra imperialistene».

(©NTB)