Uenige om hvor stram husleieloven bør bli

Politikk: Husleielovutvalget la fredag fram sin rapport. De vedgår at det har vært vanskelig å samle seg om en del av forslagene.

* Minstetiden for tidsbestemte leieavtaler bør økes fra tre til fem år, mener flertallet.

* Leieren bør ha rett til å kreve forlengelse av visse leieavtaler, lyder et annet forslag.

* Et mindretall i utvalget er uenig. De vil ikke endre loven – verken om minstetid eller forlengelse av visse leieavtaler.

* Den som leier bør kunne gjøre flere forandringer i boligen uten utleiers samtykke, mener et annet flertall. Uenig, sier mindretallet.

– Blir reguleringene for strenge, kan det gå ut over tilbudet, oppsummerer utvalget.

Det har vært ulike meninger i utvalget om hvor mye det er mulig å øke leiernes rettigheter uten at det går på bekostning av insentivene til å leie ut. Dermed er det delte meninger om flere forslag:

* Hvorvidt utleier skal ha mulighet til å endre begrunnelse for oppsigelse.

* Om leier skal ha rett til kompensasjon på en måneds husleie hvis utleieren tar seg inn i boligen uten hjemmel.

* Regulere bofellesskap slik at hver person som leier, bare er ansvarlig for sin del av forpliktelsene.

* Om det skal gis større rom for tilpasning til markedsleie underveis i løpende leieforhold.

Blant annet at det bør innføres ufravikelige minstekrav til boligen. Forbehold om at den leies ut «som den er» skal ikke ha innvirkning på dette.

Utvalget vil også tydeliggjøre leierens ufravikelige rett til å si opp leieavtalen når som helst. De vil også forlenge reklamasjonsfristen når man overtar boligen, samt skjerpe utleierens frist til å rette opp i feil og mangler.

– Det skal visst være fritt fram for leietaker på leielengde, valg av husregler, bomiljøtiltak og endringer i leid bolig mens utleier skal ta all risiko og hele regningen. Lovforslaget minner om en total takeover – til fordel for leietaker, sier direktør Tone Tellevik Dahl.

Utvalget ble nedsatt etter at regjeringspartiene og SV kom til enighet i forhandlinger om statsbudsjettet for 2023.

– Det haster å endre loven. En million mennesker i Norge har hjemmene sine i leieboliger, de må sikres stabilitet og trygghet, sier SV-leder Kirsti Bergstø.

Den endelige rapporten ble fredag overlevert kommunalministeren, som nå sender den på høring.

– Leiemarkedet har i mange år fått for lite oppmerksomhet, og vi har nå fått et solid grunnlag for å fornye husleieloven, sa han.

Forbrukerrådet sier de har klare forventninger til at regjeringen holder sitt løfte om å behandle lovforslag om ny boligleielov i denne stortingsperioden. Men i forslaget til statsbudsjett har regjeringen ikke lagt opp til det, påpeker forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket.

– Én million leietakere har ventet lenge nok, sier Blyverket, som er utålmodig.

– Lovutvalget har gjort en god jobb og gjennomført arbeidet helt etter planen. Vi ser ingen grunner til at regjeringen skal utsette å behandle et lovforslag som kom i januar i år, og som har vært på ordinær høring, sier hun.

Overordnet framhever utvalget at det bør være mulig å skape seg et varig hjem på leiemarkedet. Men det er i dag overvekt av private utleiere og småskalaeiere, slås det fast i rapporten.

En del av forslagene er det et samlet utvalg som står bak, kunngjorde utvalgsleder Jardar Sørvol da han overleverte rapporten til kommunalminister Erling Sande (Sp) fredag.

Husleielovutvalget har gått for langt, mener bransjeforeningen Norsk Eiendom, som har gitt uttrykk for at hele utredningen bør legges i skuffen. De beskriver forslagene som så inngripende og detaljerte at de savner sidestykke i norsk lovgivning.

I januar i år leverte utvalget en delrapport som handlet om kontraktslengde og oppsigelsesvern.

(©NTB)