Tyrkiske kvinnesaksforkjempere håper på et regimeskifte

Kriminalitet og rettsvesen: Sittende president Recep Tayyip Erdogan er leder for det islamske Partiet for rettferd og utvikling (AKP) siden 2001. Etter 20 år ved makten har Erdogan satt dype spor i Tyrkia og har dreid samfunnet i langt mer sosialkonservativ og nasjonalistisk retning.

Søndag går tyrkerne til valg. Det store spørsmålet er om flertallet av velgerne vil gi Erdogan fortsatt tillit, eller om de ønsker endringene Erdogans hovedutfordrer, Kemal Kilicdaroglu, målbærer. Kilicdaroglu leder det sosialdemokratiske, sekulære Republikansk folkepartiet (CHP) og har lovet et mer moderne og mindre religiøst samfunn.

Nyhetsbyrået AFP har tatt et tilbakeblikk på noen av utfordringene Tyrkias kvinner har hatt under Erdogan.

Vel ti år senere besluttet Erdogan å trekke landet fra konvensjonen. Det gjorde han til tross for at antallet drap på kvinner i Tyrkia over flere år hadde økt. De ultrakonservative krefter i Erdogans regjerende koalisjon mente imidlertid at konvensjonen gikk utover de tradisjonelle familietradisjonene. Mange av de drepte kvinnene hadde bedt om skilsmisse.

Minst 397 kvinner ble drept i Tyrkia i fjor, ifølge We Will Stop Femicide Platform, en tyrkisk kvinnerettighetsgruppe som påtalemyndigheten ønsker å stenge fordi de mener den motarbeider både loven og moralen.

– Vi har sett antallet kvinnedrap øke hvert år under Erdogans regjering, opplyser gruppemedlem Fidan Ataselim.

Også LHBTQ+ har hatt dårlige kår under Erdogans styre. Presidenten har under valgkampen i vår selv gjentatte ganger angrepet opposisjonen for å stå opp for LHBTQ+-miljøet.

– Vi er mot LHBT, understreket Erdogan nylig.

Amnesty Internasjonal dokumenterte allerede i 2011 at homofile møtte utbredt diskriminering både innen offentlig helsevesen, utdanning, boligmarked og i arbeidslivet i Tyrkia, der det ikke fantes lover som kan forhindre slik praksis. Pride-feiringer er senere blitt stoppet med tåregass og vold.

Erdogan fremstiller seg stadig som garantisten for muslimske, konservative verdier – som kjemper mot den sekulære eliten som tidligere dominerte tyrkisk politikk. Det sekulære Tyrkia, som fantes før Erdogan kom til makten, strippet religiøse symboler fra statlige institusjoner og førte det post-osmanske Tyrkia nærmere resten av Europa.

Ingen av landets største partier har i dag som målsetting å gjeninnføre det upopulære forbudet mot å bære sjal.

Berrin Sonmez, medlem av Esik feministiske plattform, mener det er viktig med frihet.

– Både religiøse og sekulære kvinner jobber nå sammen i feministiske organisasjoner, understreker hun.

Men kampen for kvinners rettigheter ellers har vært tøff under Erdogan.

– Regjeringen ble tvunget til å ta et skritt tilbake etter de voldsomme protestene, sier kvinneaktivisten Ataselim.

Opposisjonspartiet CHPs nestleder, Gokce Gokcen, peker imidlertid på et økende problem i Tyrkia – nemlig at stadig færre leger er villige til å utføre abort. Dette gjelder spesielt ved offentlige sykehus, som er underlagt sterk statlig kontroll.

Erdogans stadige budskap er at hver familie bør ha «minst tre barn».

Den økonomiske krisen som traff Tyrkia hardt på slutten av 2021, fikk store konsekvenser for kvinnehelsen, forteller Beril Hepgoncali fra kvinnerettighetsgruppen Purple Solidarity.

– Tilgangen til prevensjon og hygieneprodukter er blitt vanskeligere for kvinner som sliter med dårlig råd, forteller hun

Erdogan har blant annet uttalt at likestilling mellom menn og kvinner er naturstridig.

Den tidligere tyrkiske visestatsministeren Bülent Arınç skapte furore med sin uttalelse om at kvinner ikke burde le høyt offentlig.

– En mann bør være moralsk, men kvinner bør også være moralske, de bør vite hva som er anstendig og hva som ikke er anstendig. Hun bør ikke le høyt foran hele verden, men bevare sin anstendighet til enhver tid, uttalte han i 2014.

Kvinnesaksaktivistene i landet mener at det tyrkiske samfunnet siden den gang er blitt stadig mer kvinnefiendtlig.

– Vår rett til å eksistere som likeverdige borgere og frie individer blir stadig truet, mener Sonmez.

– Erdogan og hans regjering forfekter en politikk som setter familien foran kvinnen, understreker Ataselim.

Den europeiske konvensjonen som har mål om å bekjempe vold mot kvinner, ble framforhandlet og undertegnet i Istanbul i 2011, og Tyrkia var den gangen det første landet som ratifiserte avtalen – i 2012.

Gruppen lager månedlige rapporter om drap på kvinner og følger dessuten opp saker som dreier seg om vold mot kvinner og LHBTI+-samfunnet.

Sosialt religiøst-konservative kvinner er ofte tilhengere av Erdogans styre. I deres øyne er han en helt. Erdogans regjering opphevet forbudet mot å bruke hodesjal i statlige institusjoner i 2013, noe som skapte rom for millioner av religiøse kvinner til å gå på universitetet og inn i arbeidsstyrken.

– Abort er drap, erklærte Erdogan i 2012, en kommentar som utløste massedemonstrasjoner som til slutt tvang regjeringen til å trekke forslaget om å forby abort.

Erdogan og mange høytstående tjenestemenn er for øvrig kjent for åpenlyst å komme med sexistiske kommentarer.

(©NTB)