Tyrkias førstegangsvelgere vil ha ny politisk kurs

Politikk: Erdogan (69) kom til makten i 2003 og har altså styrt landets politikk i 20 år. I årets presidentvalg blir han utfordret av Kemal Kilicdaroglu (74). Selv om den eldre tidligere embetsmannen betegnes både som tørr og kjedelig, appellerer han likevel til en ung førstegangsvelger som Ferli.

Erdogans stadig sterkere grep om makten skremmer. Mange ser valget som avgjørende for demokratiets framtid i Tyrkia.

– Jeg er lei av å stå opp hver dag og tenke på politikk, forteller Ferli og viser til all uroen som har vært under Erdogans 20-årige styre.

– Når president Erdogan er borte, vil unge mennesker kunne konsentrerer seg om eksamenene sine og snakke fritt, mener han.

Og i likhet med Ferli ser det ut til at mange unge i Tyrkia går for et skifte. En fersk meningsmåling viser at bare 20 prosent av tyrkerne i aldersgruppen 18–25 år er klare til å stemme på Erdogan og hans islamsk forankrede parti.

Rundt 64 millioner er stemmeberettiget i det tyrkiske parlaments- og presidentvalget. Rundt 5 millioner personer er førstegangsvelgere.

– Det er gjennom dere våren vil komme, lovte lederen for Tyrkias viktigste sekulære parti under et møte med ungdom nylig i Ankara.

Og meningsmålinger kan tyde på at Kilicdaroglu har grunn til å være optimistisk.

– Erdogan har lavere oppslutning blant unge mennesker, forteller Erman Bakirci, forsker ved Konda meningsmålingsinstitutt.

– Førstegangsvelgere er mer moderne og mindre religiøse enn den gjennomsnittlige velgeren, og over halvparten sier de er misfornøyd med livet de lever, forteller han.

– Erdogan må gå! Alle naboene mine vil stemme på ham, men det vil ikke jeg, erklærer 19 år gamle Gokhan Celik.

21 år gamle Firat Yurdayigit kritiserer Erdogan for å bruke penger på å bygge en tredje flyplass i Istanbul i stedet for å ta vare på folk.

– Jeg vil stemme på Muharrem Ince, forteller Yurdayigit.

Den 58 år gamle sekulære nasjonalisten Muharrem Ince er en tredje kandidat til presidentvalget, og Yurdayigit mener han fremstår som et friskere alternativ.

– Men uansett – alle andre vil være bedre enn Erdogan, legger han til.

Men selv han må innrømmet at Erdogan har vært «delvis ansvarlig» for år med økonomisk uro, inkludert historisk høy inflasjon og valutakollapsen.

En annen faktor i Erdogans disfavør er det ødeleggende jordskjelvet i februar som tok livet av mer enn 50.000 mennesker og avslørte år med uaktsomhet fra myndighetene.

– Jeg finner ikke arbeid på grunn av de syriske flyktningene, sier Buyukler og skylder på de 3,7 millioner syrere som flyktet fra krigen og bosatte seg i Tyrkia. Han mener arbeidsledigheten i stor grad skyldes dem.

– Nå kan jeg ikke gifte meg – det blir for dyrt. Men jeg ser ikke noe alternativ til Erdogan. Jeg kan ikke stemme på Kilicdaroglu på grunn av troen min, sier han. Han refererer til at Kilicdaroglu trådte på et bønneteppe med sko på. En valgflause som er blitt godt utnyttet av Erdogan og statlige medier.

Kilicdaroglu har på sin side anstrengt seg for å fjerne stemplet av Det republikanske folkepartiet (CHP) som ensidig sekulært, et stempel som religiøst konservative velgere bekymrer seg for. Denne gruppen støtter seg til det sosialt konservative partiet til Erdogan, Partiet for rettferd og utvikling (AKP).

Erdogan var fra ung alder islamist og sluttet seg til et religiøst parti som var forbudt i det da sterkt sekulariserte Tyrkia. I 1994 var han den første islamisten som ble valgt til ordfører i Istanbul. Fire år senere ble han fengslet for å ha lest opp et dikt med linjene «Moskeene er våre kaserner, de troende våre soldater og minaretene er våre våpen». I 2001 grunnla han AKP, og har siden ført Tyrkia i en mer religiøst, konservativ retning. Til stor glede og stolthet for landets konservativt religiøse.

For å dempe engstelsen blant denne gruppen har Kilicdaroglu foreslått en lov som garanterer kvinners rett til å bruke hodeskjerf. Før Erdogan kom til makten, var det et skarpt skille mellom stat og religion, og det var blant annet forbud mot å bære hodesjal ved landets universiteter.

– Mr Kemal vil aldri la deg miste dine rettigheter, lovte Kilicdaroglu tidligere i valgkampen. Budskapet var rettet mot landets konservative kvinner. Mange blant de konservative religiøse frykter nok at en liberalisering under ham kan føre til forbud mot religiøse uttrykk.

Men Kemal Kilicdaroglu står i spissen for en allianse av seks partier, som inkluderer tre konservative islamske grupper.

Seda Demiralp, førsteamanuensis ved Isik-universitet i Istanbul, mener alliansen bærer et budskap om forsoning – ikke minst rettet mot landets religiøse velgere.

– Erdogan er den største hindringene for drømmene mine, mener den unge kvinnen, som jobber for å få råd til å komme inn på en skole i design.

Kjæresten hennes bryter inn og ramser opp mange av Erdogans gode prestasjoner. Men Sevgi rister bare på hodet av det.

– Han bør ikke sitte ved makten så lenge, selv om han har vært en god president, understreker hun.

Det at to andre kandidater også stiller til valg, vil høyst sannsynlig bety at verken Erdogan eller Kilicdaroglu får det nødvendige flertallet og vil måtte møte hverandre igjen i 2. valgrunde 28. mai.

Kilicdaroglu satser sterkt på studenter som Ferli.

I Kasimpasa, et arbeiderstrøk i Istanbul der Erdogan spilte fotball i gatene da han vokste opp, er det flere som ikke er redd for å uttale seg mot strøkets store sønn.

Vennen Bilal Buyukler (24) prøver å forsvare den sittende tyrkiske lederen.

20 år gamle Sevgi bor i Eyup, et av Istanbuls mest konservative distrikter. Hun skal stemme 14. mai men vil ikke blande politikk og religion.

Tyrkias nasjon er utvilsomt sterkt splittet i spørsmålet om Erdogan har gjort mer skade enn nytte. Meningsmålinger viser et svært jevnt løp mellom Erdogan og Kilicdaroglu.

(©NTB)