Trumps bistandskutt får store følger for norske hjelpeorganisasjoner

Politikk: Rundt 40 prosent av all humanitærhjelp i verden har til nå vært finansiert av USA, noe som i siste budsjettår tilsvarte rundt 770 milliarder kroner, ifølge The Economist.

President Donald Trumps beslutning om å kutte all støtte som ikke tjener USA, har derfor alt fått store konsekvenser mange steder.

– Hver eneste dollar vi bruker, hvert eneste program og hver eneste politikk vi fører, må rettferdiggjøres ved å svare på tre enkle spørsmål, heter det i en kunngjøring fra amerikansk UD.

– Gjør det USA tryggere? Gjør det USA sterkere? Gjør det USA mer framgangsrikt, lyder spørsmålene.

Som så ofte ellers med Trumps bastante og dramatiske utspill, modererte han raskt beslutningen om å fryse all bistand.

Rubio har varslet unntak for støtte til «livreddende nødhjelp», men det forutsetter at mottakerne kan dokumentere at prosjektene deres ikke kommer på kant med Trumps krav.

Andre kan også søke om unntak, men slike søknader må behandles og det vil ta tid i Rubios underbemannede departement.

Flyktninghjelpen mottok i fjor over 1,7 milliarder kroner fra USA, noe som utgjorde nesten 20 prosent av organisasjonens budsjett.

Støtten var med på å finansiere mat, husly, rent vann, rettshjelp og utdanning til rundt 10 millioner flyktninger i 40 land.

Hjelpeorganisasjonen, som har 15.000 ansatte verden over, er blant annet tungt inne i Sudan, der verdens største flyktningkrise utspiller seg. Der har borgerkrigen drevet 14 millioner mennesker på flukt, og 25 millioner mennesker er avhengige av matvarehjelp utenfra.

– Vi må også stanse støtte til kvinner i Afghanistan som er avhengig av hjelp, og vi må avlyse den planlagte støtten til titusener av ukrainere nær frontlinjene som venter på livsviktig nødhjelp, sier hun.

Flyktninghjelpen har alt måttet innstille deler av sin USA-finansierte virksomhet i land som Ukraina og Kongo og kan heller ikke starte flere nye og planlagte prosjekter som følge av Trump-administrasjonens beslutning

I fjor mottok hjelpeorganisasjonen nærmere 470 millioner kroner fra USA til sitt arbeid med å rydde miner og ueksplodert ammunisjon i tolv land, blant dem Afghanistan, Ukraina og Jemen.

Ved månedsskiftet utløper de amerikanske finansieringsavtalene i tre av landene: Irak, Tadsjikistan og Palau.

– Vi opplever det som beklagelig å måtte sende ut oppsigelsesvarsler til dyktige og engasjerte ansatte, sier lederen for Humanitær mine-og eksplosivrydding i Norsk Folkehjelp, Aksel Steen-Nilsen.

Prosjektene i de øvrige ni landene fortsetter inntil videre, men det er uvisst hvor lenge.

USA har finansiert rundt 20 prosent av organisasjonens budsjett, men framtida til mange av prosjektene er nå uviss.

Redd Barna driver prosjekter for å hjelpe barn i krig og konflikter og barn på flukt. Organisasjonen driver også en rekke utdannings- og helseprosjekter.

– Vi er svært bekymret for hvilke konsekvenser denne frysen har på millioner av barn verden over, sier Gunvor Knag Fylkesnes, direktør for politikk og kommunikasjon i Redd Barna.

– Vi jobber iherdig med å få unntak fra bistandsstoppen, så vi kan fortsette det kritiske og livreddende arbeidet vårt for barn, sier hun til NTB.

– Men som del av Care International rammes vi likevel betydelig av frys og kutt. Som en av verdens største hjelpeorganisasjoner, med Care USA som største medlem, og en betydelig del av føderasjonens totale budsjett finansiert av amerikanske myndigheter, rammes vi sterkt, sier han.

Care har alt måttet stanse store deler av virksomheten i Kongo, der USA har dekket 70 prosent av budsjettet. Hjelpeorganisasjonen tvinges også til å trappe ned innsatsen i Syria, forteller Georgsen.

Han har et klart budskap til USAs utenriksminister Marco Rubio.

– Å kutte bistand generelt og bistand til likstilling spesielt, er å legge til rette for mer konflikt og nød og svakere økonomisk utvikling. Det er stikk i strid med USAs interesser, sier Georgsen.

– Vi snakker om utallige flyktninger og internt fordrevne, barn som trues av malaria og mennesker som trenger behandling for hiv og tuberkulose, heter det i en uttalelse fra generalsekretæren i MSFs avdeling i USA, Avril Benoît.

– Vi hører allerede fra lokale organisasjoner som har stengt dørene og er usikre på når eller om de vil kunne åpne igjen, påpeker hun.

– Men noen av våre partnere vil imidlertid kunne være berørt. Vi kjenner ikke konsekvensene ennå, men USA er det landet i verden som yter mest til utviklingsbistand, så dette har store konsekvenser for all type bistand, sier han til NTB.

Forklaringen er trolig sammensatt, mener The Economist. En teori er at det råder en stor misforståelse i USA der mange ifølge meningsmålinger tror at hele 25 prosent av statsbudsjettet går til bistand.

I virkeligheten er det snakk om rundt 1 prosent av budsjettet, noe som utgjør rundt 0,25 prosent av USAs bruttonasjonalprodukt.

– Kanskje Trump ganske enkelt finner glede i kaos. I en anarkistisk verden er det de sterke som seirer, og ingen er sterkere enn USA, konstaterer The Economist.

Over natten ble USAID lagt ned, og direktoratets oppgaver ble overført til utenriksminister Marco Rubios departement. Der står stillinger tomme fordi mange enten har fått sparken eller har sluttet.

I mellomtiden stopper utbetalingene. Helseklinikker og skoler har måttet stenge dørene, barn blir ikke lenger vaksinert, hivpositive får ikke behandling, matutdeling stanser opp, flyktninger må klare seg selv og landminer blir ikke ryddet.

– Hvis det ikke gjøres endringer, vil vi ikke ha noe annet valg enn alt neste uke å stoppe daglig utdeling av brød til sudanere som sulter, sier direktør for partnerskap og policy i Flyktninghjelpen, Camilla Waszink.

Norsk Folkehjelp driver minerydding verden over og rammes også.

Redd Barna er en del av Save the Children, som har over 24.000 ansatte i rundt 120 land verden over.

Care Norge mottar ikke direkte støtte fra amerikanske myndigheter, opplyser generalsekretær Kaj-Martin Georgsen.

Leger Uten Grenser (MSF) mottar ikke direkte støtte fra verken USA eller andre lands myndigheter, men jobber tett sammen med andre hjelpeorganisasjoner som nå står i fare for å miste slik støtte.

Kirkens Nødhjelp rammes heller ikke direkte, opplyser lederen for organisasjonens seksjon for politikk og samfunn, Dag Ivar Belck-Olsen.

Hjelpearbeidere verden over undrer på hvorfor Trump kutter hjelpen til millioner av sårbare mennesker. Det kan resultere i massedød, konflikt og sosial uro, noe USA umulig kan være tjent med, påpeker mange.

(©NTB)