Trump-toll fører til prispress og økende inflasjon i USA

Økonomi og næringsliv: I mai viste konsumprisindeksen (KPI) en inflasjon på 2,4 prosent, mens prisveksten endte på 2,5 prosent i april.

Juni-tallene fra USAs Bureau of Labor Statistics er de høyeste siden februar, før Trump satte i gang sine runder med varsler og trusler om – til dels skyhøye – tollsatser på import av varer fra de fleste land.

Samtidig vil økende inflasjon være en politisk utfordring for presidenten, som i valgkampen i fjor lovet å kutte kostnadene umiddelbart.

Før Trumps valgseier hadde den bratte inflasjonsveksten i 2022 og 2023 i kjølvannet av pandemien skapt omfattende misnøye med president Joe Bidens håndtering av økonomien.

I kommentarer i sosiale medier har Trump gjentatte ganger hevdet at det er «ingen inflasjon,» og at The Fed derfor raskt bør kutte renten til rundt 3 prosent fra dagens nivå på 4,3 prosent.

Når mat og energi – som ofte opplever betydelige svingninger i prisene – holdes utenom, økte prisene med 0,2 prosent i juni og endte 2,9 prosent høyere enn samme måned i fjor. I mai lå denne kjerneinflasjonen på 2,8 prosent. Økonomer har en tendens til å følge nøye med på dette tallet fordi det ofte gir et bedre bilde på hvordan inflasjonen utvikler seg.

Energiprisene økte med 0,9 prosent i juni, og bensinindeksen gikk opp 1 prosent i samme måned. Sammenlignet med juni i 2024 lå energiprisindeksen 0,8 prosent lavere i årets junimåned.

Prisen på bruktbiler falt med 0,8 prosent og var sammen med nye biler og flyreiser noen av varegruppene som trakk den samlede konsumprisindeksen (KPI) ned.

Samtidig har mange selskaper klart å utsette eller unngå prisøkninger etter å ha bygget opp varelagre i løpet av våren i forkant av den varslede tollen. Andre kan ha latt være å øke prisene mens de avventer eventuelle handelsavtaler med andre land.

Møbler, klær og større husholdningsapparater er blant det som er blitt dyrere etter at president Donald Trump begynte sin misjon for å innføre tilleggstoll i et forsøk på å bedre handelsbalansen, presse bedrifter til å produsere varer i USA og få forbrukere til å kjøpe amerikanske varer.

Høyere inflasjon vil trolig også gjøre sentralbanken Federal Reserve – The Fed – mer skeptisk til å kutte renten, noe Trump høylytt har krevd flere ganger. Trump har også truet med å avsette sentralbanksjef Jerome Powell for ikke å gjøre som han vil.

Flere bedrifter, inkludert varehandelsgiganten Walmart, sier de har økt eller planlegger å øke prisene som følge av Trumps tollsatser. Den japanske bilprodusenten Mitsubishi sa i forrige måned at de i gjennomsnitt justerer opp prisene 2,1 prosent som svar på tollen, mens Nike sier de vil foreta «kirurgiske» prisøkninger for å kompensere for tollkostnadene.