Trump sier han kaster ut «de verste av de verste» – statistikken forteller en annen historie

Kriminalitet og rettsvesen: I tale etter tale forteller Trump en dyster historie: Hans forgjenger Joe Biden åpnet grensene og slapp inn en flom av kriminelle. Drapsmenn, voldtektsforbrytere og overgripere oversvømmet USA. Derfor vil Donald Trump gjennomføre historiens største deportasjonskampanje. Han vil beskytte lovlydige borgere.

Men offisiell statistikk fra immigrasjonsmyndigheten ICE forteller en annen historie. Et stort flertall av dem som holdes i forvaring, er verken dømt for noe, eller vurdert som en fare, ifølge nyhetsbyrået AP.

– Det er et sterkt misforhold mellom retorikken og virkeligheten. Både under denne og den forrige Trump-administrasjon har vi sett hvordan de hevder å gå etter voldelige, farlige personer med omfattende kriminell bakgrunn. Men i realiteten er det folk uten rulleblad som arresteres, sier Ahilan Arulanantham, professor ved UCLA og meddirektør for universitetets senter for immigrasjonsrett.

ICE bruker et system for å vurdere trussel fra 1 til 3 der 1 representerer høyest trusselfare. Ved utgangen av juni var det bare 16 prosent som hadde fått en trusselklassifisering. Av disse er det bare 7 prosent som er vurdert til å utgjøre nivå 1-trussel.

– At ICE ikke går etter kriminelle, er direkte feil, sier Tricia McLaughlin i Departementet for innenlands sikkerhet (DHS). Hun viser til at minister Kristi Noem har instruert byrået om å gå etter gjengmedlemmer, mordere og voldtektsmenn.

Blant de 41.500 personene uten straffedom i ICEs varetekt, er 14.300 tiltalt, men ikke dømt. Tricia McLaughlin inkluderer disse personene med pågående saker som «kriminelle illegale utlendinger».

Ifølge CBS News er under 1 prosent dømt for drap blant de 100.000 som i første halvår ble sendt ut av landet. Blant de deporterte er det 8 prosent som er dømt for vold. 1,8 prosent er dømt for seksuelle overgrep.

– Det er en voldsom økning i ressursbruk på forvaring og utvisning, men mange av disse personene er ikke farlige, sier Lauren-Brooke Eisen fra Brennan Center for Justice.

Under valgkampen dro Trump fram brutale enkeltsaker. En av dem var drapet på den 22 år gamle sykepleierstudenten Laken Riley i Georgia i fjor. Den dømte, en venezuelansk mann uten lovlig opphold, fikk livstidsdom. Drapet ble et symbol for Trump, som i januar fikk vedtatt Laken Riley Act. Denne loven påbyr forvaring av udokumenterte innvandrere tiltalt for vold eller tyveri.

Eksperter advarer mot skadevirkningene av Trumps retorikk. Lauren-Brooke Eisen sier retorikken skaper problemer som angår hele samfunnet.

– Alle amerikanere ønsker trygge og velfungerende lokalsamfunn. Når presidenten forvrenger virkeligheten på denne måten, svekker det selve grunnlaget for offentlig sikkerhet, sier hun.

Ved inngangen til juli satt nær 58.000 personer i forvaring hos ICE. Av disse hadde 71,7 prosent ingen straffedommer.

Trump-administrasjonen står likevel fast på at tiltakene er rettet mot farlige personer.

I mai innførte Det hvite hus en kvote på 3.000 arrestasjoner hver dag. Ordren fra visestabssjef Stephen Miller ga resultater. ICE gjennomførte 30 prosent flere arrestasjoner i mai enn måneden før. Tallet steg ytterligere med 28 prosent i juni.

Men forskningen peker en annen vei. En rapport fra 2023, publisert av National Bureau of Economic Research, viser at innvandrere – gjennom 150 år – har hatt lavere fengslingsrate enn amerikanere født i USA. Den har i tillegg falt siden 1960. Ifølge rapporten er innvandrere i dag 60 prosent mindre tilbøyelige til å havne i fengsel enn amerikanskfødte borgere.

(©NTB)