Trump holder Nato i ånde

Politikk: Trump er ventet til Nato-toppmøtet i Haag tirsdag kveld ved 19-tiden. Da skal han etter planen suse rett til en arbeidsmiddag med de andre landenes stats- og regjeringssjefer i Huis ten Bosch-palasset med den nederlandske kongen som vert.

Der blir han møtt av 31 andre Nato-ledere som allerede har gitt ham en seier: Et ja til en formidabel økning av sine lands forsvarsbudsjetter.

For ingen ønsker en repetisjon fra 2018, da Trump sjokkerte sine europeiske allierte i Nato med en tirade av de sjeldne.

Natos daværende generalsekretær Jens Stoltenberg måtte trekke i nødbremsen og kalle inn til krisemøte. Harde diskusjonsrunder fulgte.

2-prosentmålet som var blitt vedtatt i 2014, det vil si å sette av 2 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) til forsvar, var det få som hadde fulgt opp. Norge var blant landene som lå langt bak.

Etter Trumps filleristing – og ikke minst etter Russlands invasjon av Ukraina – ble det imidlertid fart i sakene. I år vil alle Nato-landene ha passert 2-prosentmerket.

Norge kan komme opp på 3,3 prosent allerede i år, viser anslag. Men det er inkludert den militære støtten til Ukraina på 72,5 milliarder kroner.

3,5 prosent skal gå til rent forsvar, mens 1,5 skal gå til sivile prosjekter som infrastruktur som understøtter militære mål.

Frykten for at Trump vil trekke USA bort fra Nato er en av grunnene til at de andre landene har gått med på kravet, som for bare få måneder siden ble ansett som helt urealistisk.

For selv om landene nå ruster opp i en fart ingen har sett siden andre verdenskrig, er de fortsatt avhengige av USA.

Men Nato-sjef Mark Rutte mener at man ikke trenger å bekymre seg.

– Det er total støtte fra USAs president og USAs øverste lederskap til Nato, sa Rutte til et offentlig forum tirsdag formiddag.

– Det betyr at Europa må gjøre mer, sier diplomaten.

Bare Spania har åpent turt å opponere mot 5-prosentmålet. Fra norsk hold kom det fredag beskjed om at Norge sier ja til den nye forpliktelsen.

Samtidig har erkjennelsen sunket inn hos europeiske land at Europa må ta et langt større ansvar for eget forsvar.

Tirsdag ble det kjent at Nato-landene er blitt enige om at 5-prosentmålet skal være innfridd innen 2035.

USA angrep natt til søndag tre atomanlegg i Iran. Både Norge og Frankrike mener at angrepene er et brudd på folkeretten, mens Rutte sa mandag at han mener at de ikke er det.

Det kinkige spørsmålet er om man rent prinsipielt kan anklage Russland for å bryte folkeretten i Ukraina, men se gjennom fingrene når vestlige land gjør noe lignende.

Mandag kunngjorde Trump at han hadde fått i stand en våpenhvile mellom Iran og Israel.

Men tirsdag sendte de to landene igjen bomber mot hverandre.

Det er Trump særs misfornøyd med, særlig med Israel som angrep Iran rett etter at de hadde godtatt våpenhvilen.

– Jeg må få Israel til å roe seg ned, sa han like før han satte seg på flyet til Haag.

Bakgrunnen for Trumps utbrudd i 2018 var at han mente europeiske land bidro altfor lite til alliansen.

Onsdag skal landene vedta et nytt mål på 5 prosent.

En Nato-diplomat NTB har snakket med påpeker at det fortsatt er viktig at USA ser nytteverdien av Nato-samarbeidet.

Det er også uvisst hvordan konflikten i Midtøsten vil prege toppmøtet.

(©NTB)