Trump forsøker å påvirke valgutfall verden over

Politikk: Alt i 1860-årene sørget USA for at Benito Juárez kom til makten i Mexico ved å sende våpen og soldater til hans styrker.

Dette var første gang en amerikansk president åpenlyst forsøkte å påvirke utviklingen i et annet land, men langt fra den siste.

Statsviteren Dov Levin konkluderte i 2021 «Meddling in the Ballot Box» med at USA siden slutten av andre verdenskrig hadde blandet seg inn i over 80 valg verden rundt. Dette var mer enn noe annet land, og antallet har siden økt ytterligere.

USA har også forsøkt å påvirke utviklingen i land ved å invadere og okkupere, støtte opprørere og væpnede grupper, samt undergrave regimer ved hjelp av sabotasje, desinformasjon og andre skjulte operasjoner.

Ett av de første vellykkede forsøkene var da de hjalp den kurdiske kuppgeneralen Husni al-Za’im til makten i Syria i 1949.

Mens CIA opp gjennom årene har gjort alt for å skjule at de i hemmelighet støttet enkelte politikere, bakvasket andre og drev hemmelige operasjoner for å påvirke valgutfall, går president Donald Trump mer åpent til verks.

På sin egen Truth Social-plattform gikk Trump nylig ut med støtte til den honduranske høyrekandidaten Nasry Asfura, kalte ham «den eneste virkelige vennen av frihet» og lovet støtte og samarbeid med Honduras dersom han ble valgt.

– Ingen annen president har så åpent gått ut med sine preferanser i valg på denne måten, i hvert fall ikke i moderne tid, sier Thomas Carothers. Han leder demokratiprogrammet ved Carnegie Endowment for International Peace.

Trumps utenriksminister Marco Rubio forsøkte nylig å undergrave Colombias venstreorienterte president Gustavo Petro og omtalte ham som «en galning».

Trump selv innførte straffetoll på varer fra Brasil i et forsøk på å tvinge landet til å løslate tidligere president Jair Bolsonaro, som er dømt til 27 års fengsel for kuppforsøk etter valgnederlaget i 2022.

I Argentina truet Trump med å holde tilbake 20 milliarder dollar i støtte dersom velgerne sa nei til president Javier Mileis parti i parlamentsvalget i oktober.

Trump har også gått til krig mot det han omtaler som narkoterrorister fra Venezuela, men benådet nylig Honduras’ tidligere president Juan Orlando Hernandez som sonet en dom på 45 år for smugling av hundrevis av tonn med kokain til USA.

– Det pågår et konsekvent forsøk på å påvirke politikken, for å forsterke det de ser som et skifte mot høyre i hele regionen, sier Will Freeman, forsker på Latin-Amerika ved Council on Foreign Relations.

Før sommerens presidentvalg i Polen gikk Trumps sikkerhetsminister Kristi Noem ut med støtte til høyrepopulisten Karol Nawrocki, som gikk seirende ut.

Trump hadde mindre hell i Romania der hans foretrukne kandidat, høyrenasjonalisten George Simion, tapte valget.

Elon Musk, som da var en nær medarbeider av Trump, vakte oppsikt da han rett før valget i Tyskland hevdet at det kun var det ytterliggående høyrepartiet AfD som kunne redde landet.

Etter valget kritiserte Trumps visepresident J.D. Vance de øvrige tyske partiene for ikke å ville samarbeide med AfD, som ble nest størst med nesten 21 prosent oppslutning.

– En svært høy andel av europeiske ledere skulle gjerne sett at Viktor Orban tapte neste valg, men de kommer ikke til å si det høyt, påpeker Carothers med henvisning til Ungarns høyrepopulistiske statsminister.

Trump kaller derimot Orban en nær alliert og har oppfordret europeiske ledere til å sette mer pris på ham.

Rubio har samtidig gitt amerikanske ambassader instruks om ikke å kommentere legitimiteten til andre lands valg.

Den holdningen avspeiler Trumps egen tilnærming til valg. Etter å ha tapt presidentvalget i 2020 nektet han å anerkjenne nederlaget og anklaget demokratene for valgfusk.

Trump ble selv siktet for å ha forsøkt å omgjøre resultatet i delstaten Georgia, men den saken ble henlagt da han fikk fire nye år i presidentstolen.

Paradoksalt nok har han selv engasjert seg sterkt i regionen og sjokkerte tidligere i år da han foreslo at USA kunne «ta over» Gazastripen, fjerne de palestinske innbyggerne og gjøre den krigsherjede enklaven til «Midtøstens riviera».

Trump blandet seg nylig også inn i israelsk politikk ved å be landets president benåde statsminister Benjamin Netanyahu som er tiltalt for korrupsjon og maktmisbruk.

USAs motiver for å drive slik valgpåvirkning var også geostrategiske under den kalde krigen, mens Trumps metoder og motiver er uvanlige, påpeker han.

– Donald Trump føler at han har en gruppe med venner i verden som han vil hjelpe, sier Carothers.

Den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA, som ble etablert i 1947, skulle etter hvert få en sentral rolle i amerikanske presidenters utenrikspolitikk.

Trump har gjentatte ganger oppfordret velgere i andre land til å stemme på høyrepolitikere han selv foretrekker, ofte ved å bruke sitt favorittverktøy som er sosiale medier.

USA har lenge grepet inn i latinamerikanske land, noe blant annet de CIA-støttede kuppene i Guatemala i 1954 og i Chile i 1973 viste. Nå skjer det i full åpenhet.

I Venezuela har Trump truet med bruk av militærmakt for å fjerne landets venstreorienterte leder Nicolás Maduro og uttrykker samtidig varm støtte til opposisjonen.

Trump har også forsøkt å påvirke valgutfall i Europa.

Trump og hans medarbeidere har også strødd om seg med ros til den britiske innvandringsmotstanderen Nigel Farage og kritiserte rettsavgjørelsen mot den franske ytre-høyrelederen Marine Le Pen da hun ble dømt for misbruk av EU-midler.

I tillegg til åpent å støtte ytre-høyrekandidater verden over, har Trump-administrasjonen kuttet USAs støtte til demokratifremmende tiltak i andre land.

Trump har tidligere fordømt amerikansk intervensjonisme, ikke minst i Midtøsten med henvisning til Irak og Afghanistan.

Bare Russland kommer i nærheten av USA når det gjelder valgpåvirkning, mener Carothers, som viser til at Kreml til stadighet gjør det klart hvem de støtter i land i den tidligere sovjetblokken.

(©NTB)