– Tre år igjen med Trump: Er USA i ferd med å tape mot Kina?

Krig og konflikter: I sin andre presidentperiode har Trump gått hardere og mer radikalt til verks enn i den første. Han har innført straffetoll, truet Nato-allierte som Canada og Danmark, gått til aksjon mot Venezuelas president Nicolás Maduro og satt i gang deporteringsaksjoner fra innvandringspolitiet Ice.

– Det som først og fremst er interessant, er to ting: Hvor radikalt det programmet som nå føres, er. Og i hvilken grad det presses fram i stadig raskere tempo, sier Iver B. Neumann til NTB. Han er statsviter og direktør ved Fridtjof Nansens Institutt.

– Det er jo ikke noe hviling her. Det er stadig nye ting. Man angriper land etter land etter land, legger han til.

– Kan dette holde? Er USA sterkt nok til å kunne angripe sine europeiske allierte, gå løs på et latinamerikansk land og true med krig i Midtøsten samtidig? Eller ser vi her et land som er i ferd med å forstrekke seg, spør han.

Neumann viser til teorien om imperiets overanstrengelse, der imperier tar i for mye i utenrikspolitikken.

– For eksempel ideen om at Napoleon og Hitler på død og liv ikke bare skulle ta Kjerne-Europa, men også skulle på krigstokt inn i Russland. Det ble jo deres bane. På et eller annet tidspunkt gaper imperier over for mye, sier Neumann.

– I en situasjon hvor Kina er den store utfordreren og bare sitter og ser på at USA kaster bort allierte, kaster bort alle fordelene med det systemet de selv har bygget opp gjennom 80 år. Hvor langt kan USA ta dette uten at det er Kina som seiler opp og blir den ledende makt, spør han.

Tidligere USA-ambassadør Kåre Aas anser det som sannsynlig at Trump får viljen sin, men han tror ikke det vil skje gjennom annektering.

– At Grønland kommer til å bli en del av USA, det tror jeg er en realitet. Men det er uklart hvordan det kommer til å skje, sier Aas til NTB.

Nato blir gravlagt i sin nåværende form om USA går inn militært, slår han fast.

Danske, grønlandske og amerikanske representanter møttes forrige uke. Etterpå ble det slått fast at de stadig er uenige i sentrale spørsmål, men landene er enige om å danne en arbeidsgruppe.

– Når det gjelder Trump spesifikt, mener jeg at enda så ille han er, er det viktigste han kan gjøre å holde seg i live disse tre årene. For Trump er først og fremst opptatt av seg selv og penger. Det kan føre til mye ille, men han har jo ikke et ideologisk bein i kroppen. Det har derimot hans visepresident, sier Neumann, og viser til visepresident J.D. Vance.

Han frykter et mer ideologisk og høyreradikalt styre, med maktkamp mellom Vance og sjefsstrateg og visestabssjef Stephen Miller på den ene siden og utenriksminister Marco Rubio og andre mer tradisjonelle republikanere på den andre siden.

Den vil bli vunnet av Vance og Miller, mener Neumann.

– Og da kan vi jo vente oss en politikk som svært lett kan gå i retning av fascisme. Til tross for at Donald Trump ikke akkurat er min yndlingspolitiker, tror jeg det er viktig at han holder seg i live disse tre årene.

– Det syns jeg er veldig positivt. Selv om Putin på et eller annet tidspunkt kommer til å si nei til avtaleforslaget. Da er spørsmålet liksom hva Trump kommer til å gjøre. Vil han legge press på Putin med flere sanksjoner og gi mer våpenhjelp til Ukraina, eller kommer han til å si at det er Zelenskyj som må tilpasse seg? Det er det store spørsmålet for 2026, sier Aas.

Neumann har «ingen tro» på at det blir noen fredsavtale i Ukraina i løpet av året.

– Det er ikke slik moderne kriger slutter. De slutter med at man får frosne konflikter. Russland vil ikke gi seg med sin aggresjon overfor Ukraina, sier han.

Neumann sier han forstår usikkerheten.

– Når det kommer fra et regime som gjør et poeng av å gjøre overraskende ting, hvor Trump selv sier at han ikke føler seg bundet av traktater, men av sitt eget moralske kompass, hva er da sikkerhetsgarantier verdt, spør han.

– Her har vi et eksempel på hva som skjer når en stat kaster bort sin troverdighet. Andre stater kan jo ikke ta noe av det som blir sagt, alvorlig. Dette har vært et av USAs aller, aller viktigste kort, at man stort sett har holdt det man har lovet, sier Neumann.

– Hvis man klarer å fortsette innsatsen og engasjementet for å implementere fredsplanen i Midtøsten, så mener jeg det faktisk kan bidra til en langvarig fred, sier Aas, som har vært ambassadør i både USA og Israel.

Aas sier det kan bli utplassert en internasjonal stabiliseringsstyrke, at gjenoppbyggingen av Gaza igangsettes, og at land i regionen normaliserer forholdet til Israel.

– Det store, store spørsmålet er om man kan se for seg en normalisering mellom Saudi-Arabia og Israel. Det tror jeg at Trump og kompani kommer til å presse veldig på for å få til.

Det som taler imot, er blant annet at Saudi-Arabia har sagt at palestinerne må få sin egen stat før normalisering, påpeker Aas.

– Og det ligger veldig langt fram i tid. Aas viser videre til at «nesten hele Vestbredden står i brann».

– Disse tingene henger sammen. Man har på mange måter avsluttet krigen i Gaza, men det er veldig mye uroligheter på Vestbredden, sier Aas.

Med Kina på frammarsj, mulig konsolidering i Europa, stor vekst i India og et Russland som satser stort militært, er utfordringen for USA å finne en verdensorden der man kan leve sammen, sier Neumann.

– I stedet velger man et slags siste hurra for amerikansk lederskap. Det tror jeg kommer til å ende med forferdelse. Jeg tror rett og slett ikke dette går, jeg tror amerikanerne vil oppdage at de ikke er sterke nok til å holde dette, sier han.

Aas påpeker hvordan Trump har blitt tvunget til å bøye av for Kina i tollkrigen, og sier dette viser at de på mange måter har blitt likeverdige.

– Trump trodde han også kunne spille tøff mot Kina og president Xi. Han annonserte nye, ekstremt høye tollsatser og forregnet seg. Det kontante svaret fra kineserne var å innføre restriksjoner på eksport av kritiske mineraler til USA, sier Aas.

– Vi har gått fra en verden med amerikansk dominans til en verden hvor Kina og andre maktsentra melder seg på, legger han til.

Trump har demontert verdensordenen som gjorde USA til verdens rikeste og mektigste land, slår jussforsker ved UiO og USA-ekspert Sofie Høgestøl fast.

– Da er spørsmålet: Hvilken verdensorden er vi på vei inn i? Om USA skulle bli mer normalt, eller få en mer normal president om tre år. Kan vi stole på det? Kan vi legge sikkerheten vår i det? Kan vi langtidsplanlegge for oss selv, basert på det, spør Høgestøl.

Et av de store spørsmålene i Trumps andre periode er hva som vil skje med Grønland. Som i den første står han fast på at øya bør bli amerikansk.

Trump fyller 80 i sommer og blir USAs eldste president om han sitter ut perioden. Det er svært viktig at det skjer, mener Neumann.

– Frykten for at Trump og Putin ville enes om en avtale, for så å tre den nedover hodet på Zelenskyj og Europa, var stor. Men etter Alaska-møtet opplever jeg at Europa er trukket med, Zelenskyj er trukket med, han ble riktignok skjelt ut i Det hvite hus, men forholdet har blitt langt bedre. Nå er det en dialog, sier Aas.

Ukraina har satt sikkerhetsgarantier fra Europa og USA høyt i fredsforhandlingene, noe som ble landet i Paris rett over nyttår. Men de europeiske allierte er fortsatt ikke helt sikre på Trumps lovnader, ifølge Financial Times.

I desember trådte en våpenhvile på Gaza i kraft som del av Trumps fredsplan. Aas tror det kan gå mot en fredelig løsning på lang sikt.

Trump er på vei til å rive i stykker verdensordenen og særposisjonen som USA har bygget opp i de drøyt 80 årene som har gått siden andre verdenskrig, mener ekspertene.

(©NTB)