Tøffere tider for bønder på Haugalandet

Landbruk: I 2021 og 2022 opplevde bondenæringen på Haugalandet en solid økning i dekningsbidrag, men i fjor ble det tøffere. Etter at «koronaepedemien» med stengte grenser opphørte, falt fortjenesten. Samtidig skjøt kostnader for fôr og strøm i været, og det samme gjorde rentenivået. Det skriver lokalavisen Grannar.

Utfordrende tider
Andreas Lundegård fra SpareBank 1 SR-Bank Landbruk observerer at 2023 ser mer utfordrende ut enn antatt. Analyser av rundt 600-800 gårdsbruk på Haugalandet viser at spesielt grovfôrbaserte produksjoner som melk- og storfe lider under høye kostnader. Dekningsbidraget for melkekyr har sunket fra 39.000 kroner til 30.000 kroner per ku, en nedgang på 22 prosent, selv om inntekten per liter melk var stabil. Ammekuproduksjonen, som inkluderer biff, har sett en halvering av fortjenesten, med dekningsbidraget per ku fallende fra 18.000 til under 9.000 kroner.

Lundegård understreker at det produseres mer biff enn det er etterspørsel etter, noe som har bidratt til de reduserte dekningsbidragene. En tilskotsauke på 5.000 kroner per dyr har kun delvis kompensert for dette tapet.

Dekningsbidrag per sau har falt med 400 kroner
Sauebøndene står også overfor utfordringer, med dekningsbidraget per sau som har falt fra 1.060 kroner til 650 kroner. Selv om tilskuddet til sauebønder har økt til 2.350 kroner per sau, utgjør kostnadsveksten fortsatt en betydelig belastning. I motsetning til sau og ammeku, har griseproduksjonen holdt seg stabil med et dekningsbidrag som tangerer rekordnivået fra 2022 på 601 kroner per gris, til tross for markedssvingninger.

Mange bønder føler presset fra forsinkede tilskuddsutbetalinger, som påvirker likviditeten. Spesielt nyetablerte og de som har investert i løsdriftsfjøs kjenner effekten av høyere rentekostnader. For eksempel kan en renteøkning på fire prosent for et lån på 10 millioner kroner medføre 400.000 kroner i økte renteutgifter. Lundegård, med 25 års erfaring som økonomirådgiver i landbruket, advarer om at noen bønder kan risikere tvangssalg.

Viktig å opprettholde stabiliteten
Selv om situasjonen i 2023 har vært utfordrende, ser Lundegård forbedringer i 2024. Innovasjon Norge-potten for nye melkefjøs ble brukt opp tidlig i året, og det er stor etterspørsel etter landbrukseiendommer. Positivt er også at prisene på gjødsel og energi har falt, og kraftfôrprisene er forventet å reduseres med 10-15 prosent. En fornuftig jordbruksavtale for 2023 er også på plass, og mai 2024 kan bringe ytterligere forbedringer. For bondenæringen er det nå viktig å gjenopprette stabiliteten fra før 2023 for en sterkere fremtidstro.