To taler, én ambisjon: USA og Kinas ulike visjoner om ny storhetstid

Politikk: Talene kom med bare en times mellomrom, og sammen illustrerte de stormaktenes svært ulike tilnærminger for å nå sine lands respektive ambisjoner.

For Kina var det en oppfordring til samhold for å overvinne hindringer gjennom innovasjon og å «åpne opp» – et ærefullt uttrykk i kinesisk politikk – for å til slutt oppnå nasjonal fornyelse. Den kom fra Li i hans årlige oppsummering til Folkekongressen med nesten 3000 representanter.

En time senere, og på andre siden av kloden, talte Trump til den amerikanske Kongressen. Han lovet på sin side toll på import og nedgang i inflasjonen for å «gjøre USA stort igjen» – et viktig uttrykk for mange i USA.

Både omgivelsene og talestilen skilte dem fra hverandre, men én ting hadde talene til felles – et ønske om storhet for landet sitt.

Han talte fra scenen til et storslått, teaterlignende rom i Folkets store hall på Tiananmen-plassen i Beijing. På tribunen bak Li satt Kinas president Xi Jinping. De nesten 3000 delegatene applauderte høflig der det var aktuelt.

Trumps tale tok omtrent en time og 40 minutter. Den fant sted i USAs Capitol-bygningen på østenden av det storslåtte National Mall med en rekke monumenter. Med visepresidenten og lederen av Representantenes hus bak seg holdt Trump en lengre, mer teatralsk tale til en splittet nasjonalforsamling – som gjenspeiler et splittet land.

Trumps partifeller klappet og jublet. Opposisjonspolitikerne satt stort sett stille, men en del viste motstand blant annet ved å holde opp plakater. En av representantene, Al Green fra delstaten Texas, ble kastet ut da han reiste seg og avbrøt presidenten.

Partiet streber etter å stå fram som samlet, og i talen berømmet Li nettopp samholdet og oppfordret landet til å slå tettere ring rundt Xis ledelse.

I USA klaget Trump over at han ikke kunne gjøre noe som helst for å gjøre demokratene glade og kalte forgjengeren sin, demokraten Joe Biden, for den verste presidenten i amerikansk historie.

Kina er på sin side mer bekymret for deflasjon enn inflasjon. Men Li erkjente andre utfordringer økonomien står overfor, hovedsakelig fallende boligpriser og lavt forbruk.

– Uavhengig av endringer i verden bør vi stå fast ved vår forpliktelse til å åpne opp. Vi skal fortsette å utvide vårt globalt orienterte nettverk av frihandelsområder av høy standard, sa Li.

I en uttalelse som trolig refererte til USA, advarte han også om at et stadig mer komplekst «ytre miljø» kan få en større innvirkning på områder som handel, vitenskap og teknologi i Kina.

Kina satser derimot på en grønnere økonomi. Li sa i talen at det er en prioritet å framskynde det grønne skiftet for alle områder av økonomisk og sosial utvikling.

Li understreket også viktigheten av innovasjon og utvikling av teknologiøkonomien i Kina, inkludert kunstig intelligens. Trump nevnte ikke teknologi annet enn å si at det er til hjelp med å bygge en «gyllen kuppel» av luftforsvar over USA.

Mens Trump knapt nevnte teknologi, nevnte Li knapt forsvar, men sa at Kina skal få fart på utviklingen av stridsevnen.

Men etter hvert som Kina også utvider sin makt, kolliderer de to landenes interesser i økende grad.

Med det er det ikke sagt at Kina ønsker å være ledende i amerikansk forstand. Men idet Trump ser ut til å ville trekke USA ut av den globale ordenen landet var med på å bygge opp – i tillegg til Paris-avtalen har han trukket USA ut av Verdens helseorganisasjon og FNs menneskerettighetsråd, noe han la fram som prestasjoner i talen – gir det Kina en mulighet til å fylle tomrommet de etterlater seg.

Det er derimot uklart om kommunistpartiet mener det er i deres interesse å gjøre det. Lis tale ble avsluttet med en oppfordring lik den mange kinesiske ledere kommer med under den årlige Folkekongressen:

– Bygg ett stort land og frem nasjonal fornyelse.

Lis tale var som en dødball til et lojalt publikum. I 55 minutter leste han en forkortet versjon av en stort sett tørr og rosende rapport om myndighetenes ytelse i fjor og planene for 2025.

Slike avvik fra manus – og de store følelsene som ligger bak – er sjeldne i Kina. Kommunistpartiet tillater ikke dissens i offentligheten.

Trump var optimistisk om økonomien og lovet flere tiltak for å begrense inflasjonen, en viktig sak for mange amerikanere. Og han lovet mer importtoll, et grep han hevder vil hjelpe landets industri, men som samtidig truer den globale handelsordenen. Trumps toll kan også få konsekvenser for Kina og dets eksportavhengige økonomi.

Trump skrøt av å ha trukket USA ut av Paris-avtalen, en energipolitikk som går ut på å borre etter mer olje og av å fjerne miljøpålegg fra den forrige regjeringen.

Også var det dette med storhet. USA, som en stigende og deretter ledende makt, dominerte andre halvdel av forrige århundre og starten av dette. Økonomien og militæret er fortsatt verdens mektigste.

(©NTB)