Terrordømt fra moskéangrep i New Zealand trekker innrømmelse av skyld

Sosiale forhold: Brenton Tarrant er dømt til fengsel på livstid etter at han erkjente skyld for 51 drap, 40 tilfeller av drapsforsøk og en terrorhandling i 2020. I 2022 ble det klart at han anker både dommen og straffutmålingen.

Australske Tarrant forklarte seg mandag via videolink i ankedomstolen i Wellington i New Zealand. Etter pågripelsen i 2019 erkjente han først ingen skyld og skulle møte i retten etter angrepet. Men ett år etter drapene innrømmet han forholdene han var tiltalt for. Dermed ble rettssaken i mars 2020 avlyst, og dom avsagt.

Mandag fortalte han retten at tøffe fengselsforhold hadde forverret hans mentale helse under tiden før rettssaken, og at han ikke var skikket til å erkjenne seg skyldig, ifølge avisa New Zealand Herald.

Han sier at han valgte å innrømme forholdene, men at det ikke var et frivillig valg, han følte seg tvunget.

I manifestet uttrykte han støtte til høyreekstremister, inkludert terrordømte Anders Behring Breivik, som sto bak de verste terrorhandlingene i Norge etter andre verdenskrig 22. juli 2011.

Ikke lenge etter Tarrants moskeangrep ble manifestet hans lastet ned av norske Philip Manshaus. Samme dag som Manshaus drepte stesøsteren sin og gikk til angrep på en moské i Bærum sommeren 2019, skal han i et innlegg i sosiale medier ha omtalt Tarrant som et forbilde.

Manshaus har forklart at han fikk en følelse av at det Tarrant skrev, ga ham «en brå trang» til å begå et terrorangrep, at han var utvalgt av Tarrant til å begå et lignende terrorangrep, og at det hastet veldig å få gjennomført noe.

Han soner en livstidsdom uten mulighet for prøveløslatelse. Det er første gang en domstol i New Zealand har avsagt en dom som krever at en person skal tilbringe resten av livet i fengsel.

Det er satt av fem dager til ankeforhandlingene, som forventes å være ferdige fredag. Hvis anken tas til følge, vil Tarrant bli stilt for retten for tiltalen fra 2019.

Tarrant angrep to moskeer i Christchurch i mars 2019 under fredagsbønnen i det som er det dødeligste terrorangrepet i New Zealands historie. Han publiserte et 74 sider langt rasistisk manifest kort tid før angrepet og strømmet ugjerningene direkte på Facebook via kamera.

Advokatene til Tarrant er anonymisert av retten og har derfor ikke blitt kontaktet for kommentar til ankesaken. Det framgår av rettsdokumenter at retten vil undersøke påstanden om Tarrant var ute av stand til å ta rasjonelle avgjørelser «som et resultat av forholdene under fengslingen, som han sier var torturaktige og umenneskelige».

(©NTB)