Terapi: Det er mye vits i en god latter

Sosiale forhold: – Latter og latterterapi, det gjør godt for alle. Latter er en sånn gledescocktail av hormoner, sier latteryogalærer Caroline Støyva Eriksen til NTB.

Hun er ikke overrasket over at forskning viser effekt også hos mennesker som i utgangspunktet ikke har så mye å le av.

Det er forskere ved Universitetet i Jaén i Spania som har analysert 33 kliniske studier fra hele verden, der voksne deltakere har deltatt i ulike former for latterterapi.

Generelt fant forskerne at deltakerne fikk betydelig redusert angstnivå og økt livstilfredshet, sammenlignet med kontrollgruppene. Livstilfredshet er en persons vurdering av om livet er bra eller ikke.

Analysene viste særlig god effekt av latteryoga, med stor reduksjon av angst og stor økning av livstilfredshet

Analysen er nylig publisert i tidsskriftet Journal of Happiness Studies.

Latterterapi er i utgangspunktet øvelser der man igangsetter eller provoserer fram latter, uten at den kommer spontant fordi man har det gøy eller er i sprudlende humør. Ulike terapityper er inkludert i studiene, som latteryoga i grupper og på nett. Under latterterapi kan man oppleve at framtvunget latter blir til ekte og smittende latter. Studien tok også med bruk av sykehusklovner, komedier og tøysete filmopptak, som kan få personer til å smile og le.

Snittalder på deltakerne var 43 år.

Funnene fra studien er omtalt i flere medisinske tidsskrifter. Forskerne mener latterterapi kan være en kostnadseffektiv behandling som kan utfylle tradisjonell terapi og medisinsk behandling for voksne i en vanskelig situasjon. De etterlyser imidlertid mer forskning, særlig på langtidseffekter.

– Latteryoga er basert på at bruk av lattermuskler gir de samme fysiologiske og psykologiske fordelene som spontan latter. Hjernen, eller kroppen, kjenner ikke om man ler fordi noe er morsomt, sier Eriksen.

Rent fysisk blir latteren en del av utpusten, når man bruker latter bevisst. Det gir en dypere pust, som er bra for kroppen, for da tar kroppen opp mer oksygen.

– I tillegg, når man setter i gang å le, tenker hjernen: Å ja, her må jeg produsere endorfiner og oksytocin – som er gledeshormoner, sier Eriksen, som tok latteryogakurs nettopp hos Kataria. Hun forklarer hvorfor latteryoga gir spesielt god effekt.

– Det som er spesielt med latteryoga, er at det gjøres med en viss varighet. Man må gjøre puste- og latterøvelser i 15–20 minutter.

– Humor og latter kan være mer effektivt i noen kulturer, på grunn av ulikheter i hvordan humor og latter ses på og oppfattes, skriver forskerne.

De trekker fram India, der humor og latter ses på som positivt og en berikende måte å uttrykke seg på, versus Øst-Asia, for eksempel i Kina, der humoren er mer reservert og ikke alltid gir positive assosiasjoner.

Eriksen sier at den norske væremåten gjør at vi holder litt tilbake når det gjelder å le høyt.

– Fordommen er at vi er litt innesluttet, opptatt av kontroll, mens å le høyt sammen med andre, handler mye om å åpne seg, gi litt slipp, sier hun.

Hun opplever imidlertid økt interesse for latterterapi i Norge.

Hun sier latter påvirker både mestringsfølelse og gir ekstra energi i et sykdomsforløp.

– Sykehusklovning er en interaktiv og improvisert kunstform med røtter tilbake til antikken, og vårt fokus er å stimulere det friske i mennesket, sier Arnstad.

Norge har også de spesialiserte Klokkeklovnene som besøker beboere på sykehjem, der over 80 prosent har demens, og mange føler seg isolert.

– Da vekker vi glemte smil og gjemte talenter til mennesker med demens som ofte er mye inne i seg selv, skriver organisasjonen.

Studiene er gjort fra 1991 til 2024 og inkluderte 2159 personer som sto i en utfordrende situasjon. Det var alt fra ansatte og studenter i helsevesenet, til pårørende, eldre og ulike pasientgrupper. Det ble testet angst- og livstilfredshet før og etter latterterapi, for eksempel før kirurgiske inngrep, eller hos personer med depresjon, Parkinsons, kreft eller på dødsleie.

Doktor Madan Kataria fra India utviklet latteryoga i 1995. Teknikken spredte seg raskt gjennom verden. Det er så blitt utviklet flere typer latterterapi, oftest i grupper.

Studiene er gjort i USA, Italia, England, Iran, Sør-Korea, Japan, Tyrkia, India, Tyskland, Østerrike og Kina. Effekten av latterterapi er høy globalt, men med store regionale ulikheter:

I Norge er for øvrig er sykehusklovner godt etablert og anerkjent. De jobber med barn og unge, men voksne pårørende får også et viktig pusterom når sykehusklovnene er til stede, sier daglig leder i Sykehusklovnene Ellen Arnstad.

(©NTB)