Tar for seg Andeby i litteraturen: – Donald Duck lærte det norske folk å lese

Kultur og underholdning: – Du kan gjerne si at Donald Duck lærte det norske folket å lese, sier forfatteren (f. 1977).

Han har akkurat utkommet med boken «Litteratur i Andeby. Donald Duck og bøkene», og bruker seg selv som eksempel:

– Mange har nok, som meg, lest Donald helt i starten av leselivet sitt – og faktisk lært å lese gjennom Donald-bladet. For meg ble det en døråpner til litteraturen, og jeg ble et lesemenneske. For du lærer deg ikke bare å lese, men også leseglede og leselyst. Hos meg forplantet gleden seg videre til andre bøker.

– Det betyr at veldig mange som har vokst opp i Norge, har hatt befatning med Donald på et eller annet tidspunkt og har minner fra å lese Donald, påpeker Walgermo, som medgir at han i egne bokhyller har alle Donald-bladene fra 1948 til i dag, og alle Donald-pocketene.

– I dag ligger norske elever helt nederst i Europa i leseglede, samtidig som lesingen av Donald har gått ned. Jeg sier ikke at det nødvendigvis henger direkte sammen, men det er verdt å merke seg.

– Voksne sympatiserer kanskje lettere med en som er full av feil, men likevel vil det gode, funderer forfatteren:

– Jeg heiet intenst på ham som barn – spesielt når han en sjelden gang slo fetter Anton. Da kjente jeg en enorm glede. Donald var nesten som en venn i barndommen. Jeg leser fortsatt Donald med glede, og jeg blir fortsatt inspirert til å lese verdenslitteratur når jeg ser parodiene. For det er intelligent gjort.

– Den tar for seg alt som har med bøker i Andeby å gjøre: Hakkespettboken, Donald som leser («han liker helst cowboybøker og krim, folkelige sjangre»), Donald som forfatter, som bibliotekar – og hvordan det ofte blir krøll for ham, sier Walgermo. Som gir til beste en litteraturhistorie sett med andeblikk, fra Homers epos til nyere litteratur.

For veldig mange klassikere i verdenslitteraturen har kommet i Donald-versjon: «Don Quijote», Shakespeares «Hamlet» og «Romeo og Julie», Dickens – der opphavet til onkel Skrue finnes i «En julefortelling», Jules Verne, Dumas med «Greven av Monte Cristo» og «De tre musketerer».

– Det er en morsom måte å få et overblikk over litteraturhistorien på. Da jeg studerte litteraturhistorie på Blindern, så jeg at mye av det som sto på pensumlisten hadde jeg lest før – i Donald!

– Det er klart at det er noe i disse historiene som appellerer til oss, som har påvirket kulturen vår og tenkningen vår på mange måter. Donald er mye spøk og moro, men samtidig har det preget mange generasjoner med språklig lek – og med faste uttrykk. Når det er halloween og ungene sier «knask eller knep», kommer uttrykket fra en norsk Donald-historie, skapt av oversetterbrødrene Henning og Espen Hagerup. Henning Hagerup, som døde nettopp, har et lysende ettermæle også som Donald-oversetter, påpeker forfatteren.

Det førte til at Donald midlertidig ble sensurert av Deichman for å fornærme nynorskbrukere. «At ei Donald-historie er på topp i vårt kollektive minne, må tyde på noko. Om ikkje anna, tyder det på at ein god del nordmenn der ute elsker Donald Duck. Og det er ikkje så reint lite», skriver Walgermo – selv sunnmøring og nynorskbruker.

På spørsmål om han tror at Donald Duck vil bestå, svarer «Litteratur i Andeby»-forfatteren et ubetinget «ja»:

– De klassiske historiene vil leve videre, på linje med store litterære verk. Carl Barks og Don Rosa har laget fortellinger som står på nivå med de beste romanene – det er fortellerkunst av høy klasse.

Det første Donald-bladet på norsk kom i 1948. På 1980-tallet var opplaget til Donald-bladet en kvart million.

Han drømmer om at flere får øynene opp igjen for den hissige anden, som nordmenn har en spesiell forkjærlighet for – der Donald som voksen mann, for ikke å si and, ofte oppfører seg utrolig barnslig, noe unger gjerne liker.

Alf Kjetil Walgermo har skrevet en bok først og fremst for voksne. Den er både et forsvar for leseglede – og en slags forskning:

Donald har bestått i over 90 år – han dukket opp i 1934, og Donald-bladet har utkommet uavbrutt siden 1948. Donald Pocketserien har gått siden 1968 og er Norges lengstlevende bokserie. Det mener Walgermo sier noe om hvor sterkt Andeby-universet står:

Bokens tredje del tar for seg språk sett med et norsk perspektiv, og Walgermo lar en oppsummering av språkstriden i 1963 avslutte det hele. Nærmere bestemt oppstyret rundt Donald-historien «Eggemysteriet» – der firkantfolket i Andesfjellene snakket nynorsk – eller vossamål.

(©NTB)