Taliban forverrer krisen ved å nekte jenter utdanning

Politikk: Denne uka er afghanske jenters og kvinners rett til utdanning tema under den såkalte høynivåuka i FNs hovedforsamling.

Ifølge FNs barnefond (Unicef) har Talibans forbud rammet over 1 million afghanske jenter, men de anslår samtidig at det var over 5 millioner afghanske jenter som av ulike grunner ikke gikk på skole før maktovertakelsen.

Talibans forbud utløste et skred av internasjonal fordømmelse og regnes i dag som en av de viktigste grunnene til at omverdenen nekter å ha noe med Taliban å gjøre.

Selv om prisen har vært høy, forsvarer Taliban likevel forbudet. De har også skjerpet det og forbyr nå også jenter å fullføre høyere utdanning, oppsøke offentlige parker og å inneha de fleste jobber.

Forbudet hviler i stor grad på en spesiell tolkning fra 1800-tallet, samt fra landsbygda der stammekulturen står sterkt, ifølge Afghanistan-eksperten Hassan Abbas.

– Taliban bygger på ideer som er restriktive, ekstremt ortodokse og basert på stammekultur, sier han.

Taliban-ledelsen mener ifølge Abbas at kvinner skal holdes utenfor alt sosialt og offentlig, og at de særlig skal holdes unna utdanning.

Også da de styrte Afghanistan på slutten av 1990-tallet, innførte Taliban et tilsvarende forbud mot utdanning for jenter.

– Taliban har ingen beviser for det motsatte, sier Abbas.

De afghanske makthaverne lukker imidlertid ørene for oppfordringer fra andre land og fra Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC), konstaterer han.

Den tidligere Taliban-kommandanten Syed Akbar Agha forsvarer den strenge tolkningen av islam.

– Taliban ga verden en idé om hva det vil si å ha et islamsk system. Det fins for tiden ingen andre slike systemer i verden, sier han.

– Verdenssamfunnet forsøker hele tiden å innføre demokrati i islamske land og få dem til å vende ryggen til et islamsk system, sier Akbar Agha.

Kvinnelige studenter måtte legge fra seg bøkene da Taliban i desember la ned forbud mot høyere utdanning.

Afghanske kvinner får jobbe på sykehus og klinikker, men rekrutteringen av kvalifiserte kvinnelige helsearbeidere har stanset opp. Afghanske kvinner kan ikke gå til mannlige leger, og forbudet rammer dermed også i stor grad barna deres.

– Om vi ser inn i framtida og et scenario der ingenting endres, hvor skal de kvinnelige legene, jordmødrene, gynekologene og sykepleierne komme fra, spør Otunbajeva.

– Hvordan skal afghanske kvinner få tilgang til helt grunnleggende helsetjenester dersom det ikke lenger er kvinnelige helsearbeidere som kan behandle dem, spør hun.

Titusenvis av lærere har mistet jobben siden Taliban kom til makten, og en rekke private virksomheter som tidligere nøt godt av kvinnelige ansatte, er også hardt rammet.

Ved å stenge halve befolkningen ute fra arbeidsmarkedet rammes både familienes økonomi og landets bruttonasjonalprodukt, ifølge Unicef.

Taliban prioriterer også pugging av Koranen for barna som går på skole, og en hel generasjon blir dermed dårlig rustet til å takle framtidige utfordringer og ute av stand til å bygge opp landets økonomi.

Skoleforbudet får også andre følger. Jenter som bare har seks års skolegang, får ifølge FN flere barn. Manglende utdanning fører også ofte til at barna ikke blir vaksinert eller fulgt opp på annet vis, og at de gifter seg før de har fylt 18.

Risikoen for barneekteskap og barnearbeid øker også, konstaterer FN.

Land som har kontakt med regimet i Kabul, kan kanskje bidra, men de har egne prioriteringer. Pakistan er bekymret for Talibans støtte til opprørere over grensa.

Iran er opptatt av vannressurser, mens Kina ser muligheter for investeringer og mineralutvinning i Afghanistan.

Sannsynligheten er større for at presset vil komme innenfra, tror enkelte eksperter.

Flere av lederne er flittige brukere av sosiale medier. Der skryter de blant annet av at de har fått slutt på mye av narkotikaproduksjonen i landet og at de har lyktes med å slå ned på rivalene i islamistgruppa IS.

Mange afghanere setter pris på dette, mens andre er mer bekymret over at jenter ikke får utdanning, at det har blitt stadig vanskeligere å skaffe nok mat, tak over hodet, at landet er rammet av tørke og at nok en tøff vinter står for døra.

Mange håper også at omverdenen på en eller annen måte vil anerkjenne Taliban, slik at det kan bli fart på landets økonomi og innbyggernes levekår blir bedre.

Sosiale medier gjør at opinionen i Afghanistan er viktigere i dag enn forrige gang Taliban styrte landet. Press innenfra vil til slutt få følger, tror Abbas.

Det vil imidlertid ta år før også afghanske menn rammes hardt av følgene av Talibans forbud mot utdanning for jenter, men da vil det kunne utløse en protestbølge, tror han.

Talibans begrunnelse er at det strider mot deres tolkning av islamsk lov å gi jenter mer enn seks års skolegang.

Utenfor Afghanistan er muslimske predikanter enige om at islam legger vekt på at både jenter og gutter bør få utdanning.

FNs spesialutsending i Afghanistan, Roza Otunbajeva, er særlig bekymret for rekrutteringen av helsearbeidere som følge av utdanningsforbudet.

Forbudet mot å ta høyere utdanning rammer ikke bare afghanske jenter, men forverrer samtidig den alvorlige krisen hele landet står midt oppe i.

Lite tyder så langt på at Taliban vil gi etter for press utenfra og gjøre om på forbudene de har innført.

Dagens Taliban er ikke de samme som hadde makten for flere tiår siden.

(©NTB)