Sykehusene klarte ikke ventetids-krav
Sykehuskøene skulle ikke øke i 2023, krevde regjeringen. Sykehusene klarte ikke oppfylle dette og står lenger unna de langsiktige målene. Ventetiden gikk opp med to dager i Helse Vest.
Sosiale forhold: Gjennomsnittlig ventetid var i fjor 73 dager, ifølge tall fra Helsedirektoratet. Det er 6,2 dager mer enn året før, skriver Altinget.
Størst økning hadde Helse Midt-Norge, hvor den gjennomsnittlige ventetiden gikk opp med ti dager. Helse sør-øst hadde en økning på sju dager, mens ventetiden i Helse nord og Helse vest gikk opp med to dager, skriver avisen.
I 2022 var et av kravene at gjennomsnittlig ventetid skulle ned sammenlignet med året før. Da sykehusene ikke klarte å levere, lettet daværende helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) på kravet. Hun ga beskjed om at ventetidene ikke skulle reduseres, men heller ikke øke. Men heller ikke det lyktes, viser Helsedirektoratets oversikt.
Bakgrunnen for at sykehusene ikke har klart å oppfylle kravet, er sammensatt. Pandemien har hatt betydelig påvirkning, men også kostnadsvekst og endringer i de økonomiske rammebetingelsene i 2022 og 2023 har bidratt, heter det i helseregionenes referater fra møtet.
Sykehusene var i fjor enda lengre fra å oppnå disse. Unntaket var Helse Midt-Norge, som hadde mindre enn 30 dagers ventetid på rusbehandling.
Hvert år legger Helse- og omsorgsdepartementet fram krav til de regionale helseforetakene.
Sykehusenes manglende innfrielse av ventetidskravene ble tatt opp da helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) møtte helsetopper til foretaksmøte denne uka.
I tillegg til kravet om at ventetiden ikke skulle øke, hadde regjeringen også satt opp mer langsiktige mål for maks ventetider: somatikk (50 dager), psykisk helsevern for barn og unge (35 dager), psykisk helsevern for voksne (40 dager), tverrfaglig spesialisert rusbehandling (30 dager). I tillegg skulle 70 prosent av pakkeforløp for kreft være gjennomført innen maksimal forløpstid.
(©NTB)
