Svært jevnt i valget i Nederland – sentrumsparti med knapp ledelse, viser valgdagsmålinger

Politikk: Mens D66 ser ut til å ha sikret seg 27 plasser i nasjonalforsamlingen, får det ytre høyre-partiet Frihetspartiet (PVV) 25 plasser, ifølge de to målingene som ble offentliggjort etter at valglokalene stengte onsdag kveld.

Den første, en Ipsos-måling, ble publisert av blant andre De Telegraaf, men den har en feilmargin på opptil tre plasser. Dermed er det foreløpig umulig å utrope noen vinner.

Like etter kom enda en valgdagsmåling som viste nøyaktig samme fordeling mellom de to partiene, ifølge nyhetsbyrået Reuters. Nasjonalforsamlingen har i alt 150 plasser, og dermed er alle partiene langt fra å få rent flertall. For å sikre parlamentarisk flertall, ligger det an til at tre eller flere partier må samarbeide.

Jetten sier valgdagsmålingene viser at nederlenderne «har snudd ryggen til hat-politikk».

– Millioner av nederlandske velgere har sagt farvel til negativ politikk, til hat, sa Jetten til jublende tilhengere på D66s valgvake.

Videre sa han at det ligger an til at Nederland nå kan få en bred og stabil koalisjonsregjering.

Partiet mister tolv plasser i nasjonalforsamlingen, ifølge valgdagsmålingen, men ligger likevel an til å bli nest største parti.

– Vi hadde håpet på et annet utfall, sier Wilders i en kommentar onsdag kveld, men legger til at det er partiets nest beste valg noensinne. Han sier også at dersom det bekreftes at D66 blir største parti, vil PVV neppe gå med i en koalisjonsregjering.

Selv om resultatet skulle ende med at PVV blir størst, er det usikkert om noen av de andre partiene vil danne regjering med ytre høyre.

Valgdagsmålingen gir tredjeplassen til høyrepartiet VVD med 23 plasser, mens De grønne-Arbeiderpartiet (GL/PvdA) får 20 plasser.

Kristendemokratene i CDA gjør det også langt bedre enn i forrige valg og sikrer seg ifølge valgdagsmålingen 19 plasser. For to år siden fikk partiet kun fem plasser.

Uansett hvem som blir størst, er det ventet lange regjeringsforhandlinger. De siste årene har de flere ganger vart i månedsvis. Og det er ikke bare de andre partienes motstand mot PVV som skaper problemer. Blant annet har høyrepartiet VVD, partiet til Nato-sjef Mark Rutte, utelukket å gå i regjering med GL/PvdA, som ledes av EU-kommisjonens tidligere visepresident Frans Timmermans.

Timmermans og partilederen i kristendemokratiske CDA, Henri Bontenbal, har under valgkampen begge blitt spådd som mulig statsminister. Ingen av dem vil samarbeide med Wilders.

Timmermans kunngjorde senere på valgkvelden at han trekker seg som leder for GL/PvdA.

D66 har gjort det stadig bedre på meningsmålingene under valgkampen, med den energiske partilederen Rob Jetten (38) i spissen. Partiet har gått kraftig fram siden forrige valg – i 2023 – da partiet kun fikk ni plasser.

Frihetspartiet ledes av ytre høyrepolitikeren Geert Wilders, som vant forrige valg, men som gikk ut av firepartiregjeringen i sommer som følge av sterk uenighet om asylpolitikken.

I tillegg til at asylpolitikken har fylt en del av valgkampen, har velgerne vært opptatt av boligmangelen. Wilders har forsøkt å koble problemet til innvandring og tatt til orde for at nederlandske borgere bør få førsterett på boliger. CDA vil kutte reguleringer som bremser byggearbeidet, mens GL/PvdA vil investere mer i sosial boligbygging.